Rune kommer gående med klippebukken i armene sine. Til tross for at han har en større besetning enn gjennomsnittet, klipper han alle de 130 sauene sine selv. For å orke det, er klippebukken hans viktigste arbeidsredskap, sammen med en god klippemaskin.
KAN BEGGE METODERRune fikk sin første sau da han var 16 år gammel. Samtidig fikk han også klippebukken, som han fremdeles bruker den dag i dag.
- Jeg begynte å klippe på bukk før jeg kunne noe annet, forteller Rune.
Han har også vært på kurs for å lære å klippe på vanlig måte, men han har ikke rygg som tåler den krevende teknikken.
- Det er lurt å gå på kurs uansett. Der lærte jeg mye om klippeteknikk og ullhåndtering. I tillegg hender det at noen sauer er så vrange at de ikke vil stå på bukken. Da er det en stor fordel at jeg veit hvordan jeg kan sette sauen. Men det orker jeg ikke med alle, sier Rune.
Han setter bukken fra seg og begynner å henge opp klippemaskina i taket. Egentlig er han ferdig med klippinga for i år, men han har igjen et kåra værlam som er solgt, og som derfor egentlig ikke skulle klippes. For anledninga skal væren friseres likevel.
HOPPER OPP AV SEG SELVVæren er stri å få ut av bingen.
- Denne kan bli vanskelig å klippe, forutser Rune, som har klippa på bukk siden 1981.
Han spenner væren fast mellom beina sine og begynner å klippe den på halsen, brystet og i nakken. Deretter geleider han den opp på klippebukken. Væren er motvillig, og det kan se ut som Rune hadde rett i at dette ikke blir så lett.
- Mange av søyene mine lik
