Norsk Skogbruk
28.06.2024
Hvordan vil skogens tilvekst og helsetilstand utvikle seg med klimaendringene, og kan vi bruke høydevekst omregnet til bonitetsverdier for å overvåke dette?
Skogen i de nordiske land har hittil klart seg bra gjennom klimaendringene. Nedbørmengden har økt i takt med temperaturøkningen, og dette har forhindret store tørkeskader. Det har imidlertid vært en god del tørke og barkbilleangrep på gran i de seinere år, og dette har også påvirket tilveksten. Kan vi overvåke skogens tilvekst og klimaeffekter med høydevekst omregnet til boniteringsverdier?
ALDERSFRI BONITERING
Vi må vente at skogens produksjonsevne vil endre seg på grunn av klimaendringene. Den er som kjent styrt av jordbunns- og klimatiske forhold. Vi kan ikke lenger regne med at boniteten på et sted er fast, men at den stedvis vil øke og stedvis vil avta. Vi har ved Nibio i flere år arbeidet med å utvikle en metode for bonitering som fanger opp dette. Vi bestemmer da boniteten ut fra to høydemålinger i stedet for høyde og alder. Denne metoden har vi kalt «aldersfri bonitering», og verdiene kan vi kalle «periodisk bonitet». Ved å bruke langsiktige feltforsøk og Landsskogtakseringen kan vi regne ut lange tidsserier fo
Gå til medietALDERSFRI BONITERING
Vi må vente at skogens produksjonsevne vil endre seg på grunn av klimaendringene. Den er som kjent styrt av jordbunns- og klimatiske forhold. Vi kan ikke lenger regne med at boniteten på et sted er fast, men at den stedvis vil øke og stedvis vil avta. Vi har ved Nibio i flere år arbeidet med å utvikle en metode for bonitering som fanger opp dette. Vi bestemmer da boniteten ut fra to høydemålinger i stedet for høyde og alder. Denne metoden har vi kalt «aldersfri bonitering», og verdiene kan vi kalle «periodisk bonitet». Ved å bruke langsiktige feltforsøk og Landsskogtakseringen kan vi regne ut lange tidsserier fo
