BUSKAP
29.01.2021
![KLIMASMART STORFE VED OPTIMALISERT PRODUKSJON KLIMASMART STORFE VED OPTIMALISERT PRODUKSJON](https://fagpressenytt.no/sites/default/files/styles/thumbnail/public/articles/print-klimasmart_6.png?itok=q8EDYvH_)
Grovfôrkvalitet, kalvetap og kuas alder påvirker produksjonseffektivitet og klimagassutslipp.
Godt grovfôr, god helse og høy produksjonseffektivitet er naturlige mål i husdyrproduksjonen, og kan samtidig gi klimagassreduksjoner. Jeg har skrevet masteroppgave om produksjonsstyring på ammekubruket for en mer klimasmart og effektiv produksjon, og vil her dele noen resultater fra arbeidet.
Grovfôrkvalitet, alder på mordyr og kalvetap
I masteroppgaven ble tre faktorer med betydning for produksjonseffektivitet og klimagassutslipp undersøkt nærmere: grovfôrkvalitet i okseoppdrettet, alder på mordyr og kalvetap. Det ble tatt utgangspunkt i arbeidet fra en doktorgrad ved IHA (Samsonstuen med flere) som blant annet omhandlet beregninger av klimagassutslipp fra norsk ammekuproduksjon. Klimagassregnskapet ble utført med gårdsmodellen HolosNorBeef som nå skal inkluderes i landbrukets klimakalkulator (Klimasmart Landbruk).
Produktivitet, ressursutnytting og klimagassutslipp henger sammen
Metan fra fordøyelsen (enterisk metan) er den største utslippskilden i storfeproduksjonen. Det er mengden fôr dyra eter som bestemmer mengden enterisk metan som produseres. I HolosNorBeef omdannes rundt 7 prosent av alt fôret dyra eter til metan. Denne prosentandelen økes litt for rasjoner med lav fordøyelighet, og reduseres noe for rasjoner med høy fordøyelighet.
Samtidig som fôropptaket er viktig for klimagassutslippene, utgjør fôret en viktig kostnadspost i storfeproduksjonen. Det lønner se
Gå til medietGrovfôrkvalitet, alder på mordyr og kalvetap
I masteroppgaven ble tre faktorer med betydning for produksjonseffektivitet og klimagassutslipp undersøkt nærmere: grovfôrkvalitet i okseoppdrettet, alder på mordyr og kalvetap. Det ble tatt utgangspunkt i arbeidet fra en doktorgrad ved IHA (Samsonstuen med flere) som blant annet omhandlet beregninger av klimagassutslipp fra norsk ammekuproduksjon. Klimagassregnskapet ble utført med gårdsmodellen HolosNorBeef som nå skal inkluderes i landbrukets klimakalkulator (Klimasmart Landbruk).
Produktivitet, ressursutnytting og klimagassutslipp henger sammen
Metan fra fordøyelsen (enterisk metan) er den største utslippskilden i storfeproduksjonen. Det er mengden fôr dyra eter som bestemmer mengden enterisk metan som produseres. I HolosNorBeef omdannes rundt 7 prosent av alt fôret dyra eter til metan. Denne prosentandelen økes litt for rasjoner med lav fordøyelighet, og reduseres noe for rasjoner med høy fordøyelighet.
Samtidig som fôropptaket er viktig for klimagassutslippene, utgjør fôret en viktig kostnadspost i storfeproduksjonen. Det lønner se