Da Erik Solheim talte under Oslo Tropical Forest Forum i sommer fikk han trampeklapp fra fem hundre tilhørere. Den tidligere miljø- og utviklingsministeren er en av arkitektene bak den norske regnskogsatsingen, og da han avsluttet årets «viktigste globale møtepunkt» var han entusiastisk som en predikant: FNs miljøsjef oppsummerte ti år med norsk milliard-regn og delte sine tanker om veien videre for å bevare klodens tropisk skoger.
- Jeg har stor respekt for gode predikanter. De snakker et språk som treffer folk i hjerterota. Kan jeg kopiere de beste legpredikantene er jeg fornøyd, sier han nå.
Som statsråd i Stoltenberg-regjeringen fikk Solheim fart på den norske satsingen han selv omtaler som «en suksess». Nå er han FNs miljøsjef og reiser ustanselig rundt for å spre et budskap om at det er mulig å stoppe en global temperaturøkning, før det er for seint.
Sannsynligvis er han blant de synligste sjefene FN Miljø (UNEP) har hatt. Det siste året har han møtt Paven, Indias statsminister og Frankrikes president. Vi har sett ham rød i kinnene bak en dansende britisk statsminister på Afrika-visitt, på verdens første solcelle-drevne flyplass, og på safari med popstjerna Ellie Goulding.
Flere ganger har vi sett Solheim plukke plastsøppel fra idyllisk strender i tropiske strøk, men det som har fått mest oppmerksomhet er nok Aftenpostens avsløringer om at «verdens miljøsjef» selv granskes av FNs tilsynsorgan for pengerot.
Mer om det senere.
Ingen tro på moralpreken
Erik Solheim pirker i tallerkenen, tygger, lytter, sier mm. Han sitter i en frodig hage på et hotell i en afrikansk hovedstad, nikker og sier mm igjen. Det er enda et av disse frokostmøtene der UNEP-sjefen får innspill til det som kan være blant verdens mest utfordrende jobber. Han diskuterer og er på konstant leting etter muligheter for å stagge klimaendringene.
Ofte oppsummerer han slike samtaler med å fortelle små anekdoter om hvordan land i Asia har sett enorme framskritt de siste tiårene. Forteller at millioner er løftet ut av fattigdom, om hvordan smartere bruk av klodens ressurser må være del av løsningen for en verdensbefolkning som stadig forbruker mer. Et forbruk som ikke er bærekraftig.
- Jeg har ingen tro på at det er mulig å reise rundt og be folk om å bruke mindre. I FN Miljø satser vi derfor stort på det vi kaller en sirkulær-økonomi.
Solheim poengterer at det vil være ti milliarder mennesker på jorda i løpet av de neste 30 årene, og at alle over fem år da vil ha en mobiltelefon.
- Vi har selvfølgelig ikke ressurser til å gi alle en ny mobil med den nyeste teknologien hvert år, med mindre vi gjenbruker mineraler og komponenter. Derfor må vi skape en økonomi der de enkelte bestanddelene i en mobil returneres til produsenten og brukes på nytt, sier Solheim.
Han gjentar at han heller vil endre det økonomiske systemet, enn å bruke pekefingeren mot et forbruk som ikke lenger er bærekraftig.
- Det må bli mindre lønnsomt å ødelegge og forurense, og mer lønnsomt å tilby varer og tjenester som tar vare på miljøet. Men en teknologisk endring kommer ikke i et tomrom, den kan bare skje når politiske ledere tar grep og når forbrukere krever miljøvennlige løsninger.
Ved alle viktige endringer må minst tre viktige faktorer på plass, påpeker han:
- Kampen mot hullet i ozonlaget er et stjerneeksempel. Først en folkelig bevegelse drevet fram av vitenskap og media, så modige beslutninger fra politikere og til slutt praktiske løsninger fra næringslivet. Nå er ozonlaget på vei tilbake. I 2050 vil hullet være borte.
Egenskrevet stillingsbeskrivelse
Bistandsaktuelt var i sommer med FNs miljøsjef da han besøkte det lille vestaf
