Panorama Nyheter
24.09.2021
En sammenkobling av den globale klima- og utviklingspolitikken med mer satsing på fornybar energi. Kvinners rettigheter. Bedre matsikkerhet gjennom klimasmart landbruk. Økt støtte til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette vil trolig prege utviklingspolitikken til de rødgrønne partiene under Støre-regjeringen. Av Jan Speed
Tross Senterpartiets og SVs framganger er Arbeiderpartiet likevel klart største parti på rødgrønn side. Det betyr høyst sannsynlig at det også er Arbeiderpartiet som skal ha den største handa på rattet i Utenriksdepartementet. Sist Ap styrte det departementet var det Espen Barth Eide som var utenriksminister - og før han var det Jonas Gahr Støre selv. Barth Eide er fortsatt en mulig kandidat, men også andre utenrikspolitikere kan være aktuelle, ikke minst den erfarne politikeren Anniken Huitfeldt som allerede har statsrådserfaring fra tre ulike departementer.
Både Støre og Eide anså bistand som et nyttig redskap i den utenrikspolitiske verktøykassa, blant annet for å bidra i internasjonale fredsprosesser. I tillegg var de også opptatt av langsiktig bistand, rettighetskamp og fattigdomsbekjempelse. Det gjelder også Huitfeldt.
- Arbeiderpartiets tilnærming er at målet for utviklingspolitikken må være samfunnsendring. Tradisjonell «gavebistand» blir stadig mindre viktig, sa Anniken Huitfeldt (Ap) til Bistandsaktuelt før valget. De siste fire årene har hun ledet utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
- Utviklingspolitikk er også politikk. Vi skal gi penger til gode prosjekter, men vi vil se at de fører til reelle samfunnsendringer, sa Huitfeldt.
Mer til bistand, men mye allerede låst
Alle de rødgrønne partiene vil ha én prosent av brutto nasjonalinntekt eller mer til bistand, slik stortingsflertallet tidligere har vært enige om. Når dette også er utgangspunktet for forslaget til bistandsbudsjettet som Solberg-regjeringen har planlagt for 2022, bør det være duket for enighet om solide påplusninger på budsjettet.
Det har allerede lekket ut at regjeringen foreslår to milliarder kroner ekstra, utenom bistandsbusjettet til et nytt klimafond for ren energi, og en økning av s
Gå til medietBåde Støre og Eide anså bistand som et nyttig redskap i den utenrikspolitiske verktøykassa, blant annet for å bidra i internasjonale fredsprosesser. I tillegg var de også opptatt av langsiktig bistand, rettighetskamp og fattigdomsbekjempelse. Det gjelder også Huitfeldt.
- Arbeiderpartiets tilnærming er at målet for utviklingspolitikken må være samfunnsendring. Tradisjonell «gavebistand» blir stadig mindre viktig, sa Anniken Huitfeldt (Ap) til Bistandsaktuelt før valget. De siste fire årene har hun ledet utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
- Utviklingspolitikk er også politikk. Vi skal gi penger til gode prosjekter, men vi vil se at de fører til reelle samfunnsendringer, sa Huitfeldt.
Mer til bistand, men mye allerede låst
Alle de rødgrønne partiene vil ha én prosent av brutto nasjonalinntekt eller mer til bistand, slik stortingsflertallet tidligere har vært enige om. Når dette også er utgangspunktet for forslaget til bistandsbudsjettet som Solberg-regjeringen har planlagt for 2022, bør det være duket for enighet om solide påplusninger på budsjettet.
Det har allerede lekket ut at regjeringen foreslår to milliarder kroner ekstra, utenom bistandsbusjettet til et nytt klimafond for ren energi, og en økning av s