Et gjennomgående positivt trekk er at Norge har tillitt til sine partnere - det være seg multilaterale eller sivilsamfunns organisasjoner, lokale partnere eller andre donorer. Selv om vi krever skikkelig rapportering, er vi ikke spesielt vanskelige å forholde oss til. Vi er fleksible og kan kjapt fatte beslutninger, bevilge ekstra midler eller endre på hvordan midlene benyttes. I motsetning til rigide regimer hos en del andre donorer og multilaterale organisasjoner, er vi derfor ettertraktede samarbeidspartnere.
Rask respons
Dette er noe vi særlig ser i humanitære situasjoner - for eksempel i responsen til Syria-krisen. Fra 2011 til 2015 bidro Norge med 3,5 milliarder kroner til multilaterale institusjoner, og norske og internasjonale ikke-statlige organisasjoner og andre. I evalueringen fant vi at Norge blir sett på som en prinsipiell giver som gjør riktige ting av riktige grunner og ikke for politisk vinning. Norge har i flere tilfeller støttet risikofylte aktiviteter fordi dette har vært det rette å gjøre i en humanitær kontekst. Norge har dessuten vært en stabil partner over tid og har akseptert at det går an å gjøre feil. Sterk tillit til partnerne og korte beslutningsprosesser har gitt rom for rask og fleksibel respons.
Et annet eksempel er evalueringen av norsk støtte til Haiti etter jordskjelvet i 2010 som viste at den norske fleksibiliteten muliggjorde raske og ubyråkratiske beslutninger.
Vi hadde tilsvarende funn i evalueringen av Norges rolle i fredsprosessen i Colombia - tillitt og fleksibilitet var avgjørende for den konstruktive r
