Fagpressenytt

september markerte slutten på en av årets mest inspirerende, men dessverre også mest oversette aksjoner fra et okkupert folk. Så la oss spole tiden tilbake noen måneder og rette blikket mot breddene av Genèveinnsjøen. På stranda har det samlet seg flere vest-papuanske aktivister. Flere vaier med det vest-papuanske nasjonalflagget, Morgenstjernen, som for et utrent øye lett kan forveksles med det cubanske. Flere av papuanerne har for anledningen iført seg sine tradisjonelle klesplagg, skjørt av palmeblader og fjærprydete hatter. Når fem svømmere stiger opp av vannet blir de tatt i mot av en varm rungende applaus. Disse har tilbakelagt en svømmetur på imponerende 69 km for å overbringe en underskriftskampanje som har reist gjennom 169 land til FN.

Bevæpnet med penn og papir

Siden verdens mediebyråer ikke akkurat stilte opp mannsterke har aktivister sørget for å livestreame aksjonen over sosiale medier. Innsatsen for å skape blest rundt dette mediestuntet står i kontrast til hvordan dokumentet måneder i forveien ble smuglet gjennom dype dalfører og tett jungel for å nå fram til de mest isolerte delene av Vest-Papua. Bevæpnet med penn og papir har frihetskjempere reist på kryss og tvers av hjemlandet for å stille spørsmålet: Vil du at FN skal legge til rette for en internasjonal overvåket folkeavstemning om uavhengighet for Vest-Papua?

Når Benny Wenda, den karismatiske talspersonen for Free West Papua Campaign et par dager etterpå overrekker underskriftskampanjen til FNs spesialkomité for avkolonisering, er det på vegne av over 70 prosent av hans landsmenn. 1,8 millioner har signert. De som aldri fikk muligheten til å lære seg å skrive satte fingeravtrykket sitt. Et mer kraftfullt kollektivt uttrykk for motstand mot den snart 60 år gamle okkupasjone