Kjære Erna Solberg. Om du leser dette, så skal du vite at det er skrevet i ren fortvilelse, og brutalt ærlig. Hvert ord er skrevet i smerter. Ikke bare fysisk, men også psykisk. Det er ikke lett å utlevere seg selv på denne måten. Først og fremst, så er jeg ikke ute etter medlidenhet. Ei heller sympati. Jeg er ute etter å fange din oppmerksomhet, i et håp om at du får et innblikk i hvordan det er å leve med tannsmerter 24/7. Har du selv erfaring med det? Jeg mener tannsmerter som tar fra deg nattesøvn? Livsgleden, matlysten, og selvtilliten? Smerter man har gått med i årevis?
* Les mer om tannhelse hos Fagforbundet Ung
Du skjønner, før, da jeg jobbet fullt, da jeg var veldig aktiv og jobbet masse, selv da hadde jeg ikke råd til tannlege (som alenemor, og lavtlønnet måtte pengene gå til hus, hjem, klær, mat osv.). I tillegg har jeg slitt med tannlegeskrekk, og disse to er ikke en bra kombinasjon. Men vet du, jeg overvant denne frykten såpass at jeg startet prosessen med å gå jevnlig til tannlegen. Men det er bare et problem; som ufør har man egentlig ikke råd til det.
* Åtte av ti vil betale mer skatt for billigere tannhelse
Om du leser dette, så kanskje du tenker at det er litt min skyld? Sånn går det når man ikke passer på tennene sine, eller når man ikke prioriterer tannlegen. Vel, ja og nei. Det er ikke min skyld at barnetannlegen på skolen var h
