Tross høy økonomisk vekst gjennom flere tiår har fattigdommen på den kinesiske landsbygda fortsatt å være et problem. Det samme har økende ulikhet.
I 1978 holdt 18 bønder i den kinesiske landsbyen Xiaogang et hemmelig møte som skulle få globale konsekvenser. Det året var det tørke og dårlige avlinger. Bøndene i Xioagang var desperate.
De ble enige om at hver familie skulle få hver sin del av den kollektiviserte jorda. Familiene kunne selv bestemme hva de ville dyrke på sin jordlapp, og de fikk lov til å selge overskuddsproduksjonen.
Dette var stikk i strid med den offisielle politikken, men de gjennomførte tiltaket likevel.
Andre landsbyer tok etter
I løpet av kort tid økte produksjonen. Og det fortsatte. Andre landsbyer begynte å kopiere modellen.
I Beijing var pragmatikeren Deng Xiaoping på leting etter løsninger som kunne skape utvikling og økonomisk vekst. Han ble fortalt om de initiativrike bøndene i Xiaogang, og han likte det han hørte. Bøndene over hele Kina fikk større frihet til å produsere det de ville og selge overskuddet.
Ytterligere økonomiske reformer fulgte. Og resten er blitt verdenshistorie. Kina gikk gjennom en lang periode med økonomisk vekst på rundt ni prosent årlig, noe som resulterte i den største og raskeste fattigdomsreduksjonen i verdenshistorien.
Ifølge Verdensbanken
