Fagpressenytt

Vestlige land inkluderer hensyn til demokrati og menneskerettigheter blant sine mål når de yter bistand. Det gjelder både i valg av partner, og ved å reagere dersom menneskerettighetssituasjonen forverres. Også private vestlige investorer presses av forbrukere og opinion til å ta slike hensyn. Selv om vestlige land, særlig de store, har andre interesser som av og til fører til at menneskerettighetene må spille annenfiolin, er også andre deler av utenrikspolitikken rettet inn mot dette målet.

Dette arbeidet for å dytte verden i retning av mer demokrati og bedre vern av menneskerettigheter er de siste årene utfordret av Kinas voksende økonomisk makt, inkludert rollen som investor og bistandsgiver, slik blant annet Human Rights Watch har pekt på. I sin siste årsrapport viet de et eget kapittel til Kinas globale trussel mot menneskerettighetene. Amnesty International utga i februar i fjor en egen rapport om denne utfordringen.

Kinas suksess fungerer også som en alternativ utviklingsmodell: Det er mulig å oppnå vekst og en viss grad av velstand uten å gi folket frihet. Forventningene om at økonomisk fremgang etter hvert skulle føre til mer demokrati i Kina, slik det så ut rundt årtusenskiftet, er gjort til skamme, og Xi-regimet har lagt kursen i diktatorisk retning.

Kina stiller naturlig nok ikke krav til demokrati og menneskerettigheter andre steder, noe som svekker Vestens mulig