Under de globale økonomiske krisene i 1990, 2001 og 2008 oppsto det raskt ulikheter på grunn av arbeidsledighet både innenfor land og mellom land. Det gikk imidlertid ganske kort tid før dette tok seg inn igjen, i hvert fall i rike land. Pengetrykking, lave renter og aktive sentralbanker løste krisa i 2008 ganske greit.
Fattige land hadde ikke de samme verktøyene som de rike, men de hev seg på lånevogna. Som jeg skrev i Bistandsaktuelt i januar i fjor, stod Afrika svært dårlig rustet ved en ny eventuell økonomisk krise. Så kom koronaen.
Investeringer har gitt høy gjeld
Vi etterlyser hele tiden positive og optimistiske nyheter fra Afrika, men akkurat nå, med Kenya som ståsted, ser det tungt ut. Nesten alle piler peker i feil retning.
Kenya har pushet taket for låneopptak kontinuerlig og har nå en gjeld på 63 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Dét mener de fleste eksperter er uholdbart da lånene som har ført til denne gjelden har blitt brukt på investeringer i infrastruktur som ikke gir umiddelbar avkastning. Kenyas gjeld skal betales, men som følge av covid-19 opplever landet nå enorme inntekts- og valutatap.
Landet støtter seg fo