Kartleggingsverktøy legger til rette for å se helsesykepleiefeltet med øynene til den objektiverende naturvitenskapen. Det setter den brukertilpassede helsesykepleien under sterkt press. Samtidig utarmer standardiserte kartleggingsverktøy språket som er nødvendig for å ivareta det mangfoldige helsesykepleiefaget. For å snu denne utviklingen trenger vi praksisfortellinger som er formidlet med hverdagslige og personlige ord av helsesykepleiere som kjenner og utøver fagets grunnleggende verdier.
Myndighetene innfører stadig nye regler og prosedyrer for å standardisere og kvalitetssikre tjenestene med krav om omfattende rapportering oppover i systemet. Instrukser og planer, målstyringsverktøy og kvalitetssikringsrutiner legger premisser for hvordan et arbeid skal utføres.
I velferdsstatens profesjoner lanseres det jevnlig nye metoder som appellerer sterkt til vår rasjonalitet med grunnlag i evidensbasert kunnskap. Slike metoder kan man forstå og beskrive i et logisk tanke- og handlingssystem, men de utelater den profesjonelle tjenesteyterens tause kunnskap og personlige erfaring (1).
Clancy og Kjølsrud (2) hevder at sykepleiespesifikke fagkunnskaper blir usynlige når det i praksis stadig innføres nye prosedyrer, skjemaer og kartleggingsverktøy med standardiserte spørsmål. De holder dette frem som et tankekors fordi kvalitet i fagutøvelsen kommer til uttrykk når profesjonskunnskapen tilpasses til situasjonen og ikke skjemaet.
Skjemaer og verktøy kan true helsesykepleien
Slike systemkrefter truer også den spesifikke fagkunnskapen til helsesykepleiere - helsesykepleien - og gjør den taus og usynlig. Kartleggingsverktøy legger til rette for å se helsesykepleiefeltet gjennom øynene til den objektiverende naturvitenskapen og setter den brukertilpassede helsesykepleien under sterkt press. De som kartlegges, oppfattes som objekter som kan kategoriseres og måles.
Det helsesykepleiefaglige blikket glir vekk fra situasjonene og over til skjemaene. Fokuseringen på skjemaer påvirker helsesykepleiernes sansing og oppmerksomhet i møte med barn, unge og deres foreldre. Standardisering av helsesykepleien er et paradoks fordi retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten nettopp poengterer at tilbudet bør tilpasses til den enkeltes forutsetninger og behov for å sikre at alle får et likeverdig tilbud (3).
Kommunen fremstiller dataene i tabeller og grafikk samtidig som helsesykepleien er usynlig og taus.
Bergen kommune har vært initiativtaker til og pådriver for å utvikle kartleggingsverktøyet Helseprofil 0-20 år. Dette verktøyet
