HK-Nytt
01.10.2018
Onsdag 13. oktober 1937 går ekspeditrise og HK-medlem Karin Olsen på jobb i Oslo Samvirkelag avdeling 38 som vanlig. Om to dager skal hun gifte seg med barbersvenn Reidar Olav Johansen.
Da hun kommer på jobb blir hun kalt inn på kontoret til disponent Gustav Hansen. Det er snart frøken Olsens bryllup. Samvirkelaget har hatt den samme vedtatte praksisen siden 1926; gifte kvinner må vike fra stillingene sine til fordel for arbeidsledige menn. En gift kvinne har tross alt en forsørger, og hun kan gjøre god nytte for seg i hjemmet, er fortsatt gjennomgangstonen i samfunnet.
Du er sagt opp!
Disponent Hansen har fra han fikk vite om giftemålet forsøkt å få Karin Olsen til å si opp stillingen sin selv. Det nekter hun å gjøre. Frøken Olsen kjenner til praksisen i Samvirkelaget, men mener at den nye arbeidervernloven fra 1936 beskytter henne. Det at hun skal gifte seg er ikke en saklig grunn til oppsigelse, påpeker hun nok en gang foran disponenten, men nå har disponent Hansen fått nok. Han gir henne sparken på dagen og sier at hun ikke trenger å komme tilbake på jobb. Hun ber disponenten om å få oppsigelsen skriftlig, men det får hun aldri. Karin Olsen møter opp på jobb dagen etter, men da har allerede en mann overtatt stillingen hennes. Det er bare å pakke bort uniformen og komme seg hjem.
Fredag 15. oktober er det bryllup i Paulus kirke på Grünerløkka. Karin er nok lykkelig der hun går ned kirkegulvet arm i arm med sin kjære barbersvenn. Men inni hodet hennes surrer det også noen tanker om hvor urettferdig hun har blitt behandlet. Hun kan ikke godta det.
LO og Ap ville ha gifte kvinner ved kjøkkenbenken
Da Karin Olsen fra Grünerløkka ble ansatt i Oslo Samvirkelag i 1931, var det høy arbeidsledighet i Norge. Dette ga opphavet til betegnelsen «de harde 30-åra». Det vanlige var at gifte kvinner tok seg av
« OSLO SAMVIRKELAG: Illustrasjonsbildet viser Ullevål Samvirkelag i slutten 20-årene. På denne tiden var arbeidsledigheten i Norge høy og gifte kvinner måtte vike fra stillingene slik at arbeidsledige menn fikk jobbe. Samvirkelaget innførte praksisen i 1926.hjem og barn mens mannen jobbet. I 1930 var 30 prosent av alle arbeidsføre kvinner over 15 år i jobb i Norge. Blant gifte kvinner var det kun tre prosent som jobbet ved siden av å ta seg av hjem og familie.
Fagbevegelsen var bekymret for de høye arbeidsledighetstallene, og på LO-kongressen i 1925 ble det vedtatt et forslag som kongressen mente ville være et effektivt virkemiddel for å bekjempe arbeidsledigheten: «Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og dets tillitsmenn, å motarbeide, at det i sådanne hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeide. Likeså at det pålegges de fagorganiserte i sitt arbeide gjennem de politiske partier å arbeide i samme retning. Der hvor fagorganiserte arbeidere deltar i kommune- og bystyrer pålegges de det samme».
Politikken ble drevet fram av
Les opprinnelig artikkelDu er sagt opp!
Disponent Hansen har fra han fikk vite om giftemålet forsøkt å få Karin Olsen til å si opp stillingen sin selv. Det nekter hun å gjøre. Frøken Olsen kjenner til praksisen i Samvirkelaget, men mener at den nye arbeidervernloven fra 1936 beskytter henne. Det at hun skal gifte seg er ikke en saklig grunn til oppsigelse, påpeker hun nok en gang foran disponenten, men nå har disponent Hansen fått nok. Han gir henne sparken på dagen og sier at hun ikke trenger å komme tilbake på jobb. Hun ber disponenten om å få oppsigelsen skriftlig, men det får hun aldri. Karin Olsen møter opp på jobb dagen etter, men da har allerede en mann overtatt stillingen hennes. Det er bare å pakke bort uniformen og komme seg hjem.
Fredag 15. oktober er det bryllup i Paulus kirke på Grünerløkka. Karin er nok lykkelig der hun går ned kirkegulvet arm i arm med sin kjære barbersvenn. Men inni hodet hennes surrer det også noen tanker om hvor urettferdig hun har blitt behandlet. Hun kan ikke godta det.
LO og Ap ville ha gifte kvinner ved kjøkkenbenken
Da Karin Olsen fra Grünerløkka ble ansatt i Oslo Samvirkelag i 1931, var det høy arbeidsledighet i Norge. Dette ga opphavet til betegnelsen «de harde 30-åra». Det vanlige var at gifte kvinner tok seg av
« OSLO SAMVIRKELAG: Illustrasjonsbildet viser Ullevål Samvirkelag i slutten 20-årene. På denne tiden var arbeidsledigheten i Norge høy og gifte kvinner måtte vike fra stillingene slik at arbeidsledige menn fikk jobbe. Samvirkelaget innførte praksisen i 1926.hjem og barn mens mannen jobbet. I 1930 var 30 prosent av alle arbeidsføre kvinner over 15 år i jobb i Norge. Blant gifte kvinner var det kun tre prosent som jobbet ved siden av å ta seg av hjem og familie.
Fagbevegelsen var bekymret for de høye arbeidsledighetstallene, og på LO-kongressen i 1925 ble det vedtatt et forslag som kongressen mente ville være et effektivt virkemiddel for å bekjempe arbeidsledigheten: «Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og dets tillitsmenn, å motarbeide, at det i sådanne hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeide. Likeså at det pålegges de fagorganiserte i sitt arbeide gjennem de politiske partier å arbeide i samme retning. Der hvor fagorganiserte arbeidere deltar i kommune- og bystyrer pålegges de det samme».
Politikken ble drevet fram av
