Publisert onsdag 06. september 2023 - 11:15 Oppdatert onsdag 06. september 2023 - 11:37 Del på e-post Direktør for Nobels Fredssenter
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Når de som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter - som ytringsfrihet, økonomisk og sosial likestilling, retten til utdanning, arbeid og helse - blir forfulgt, fengslet og drept er det et faresignal for oss alle.
Fredsprisen for 2022 gikk til menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties.
Nobelkomiteen signaliserte dermed at sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i å beskytte borgere mot maktmisbruk og overgrep, og i å bygge og bevare fredelige, demokratiske samfunn.
Uten menneskerettigheter, og uten dem som forsvarer, beskytter og kjemper for dem, ingen fred.
Folk flest bor i autokratier
Vi lever i en verden der demokratiet er på vikende front. De siste årene har en rekke land beveget seg i autoritær retning, og ifølge forskningsinstituttet V-dem er demokratiets stilling i verden tilbake på 1986-nivå. Over 70 prosent av verdens befolkning lever i autokratier.
I disse landene er det å kjempe for menneskerettighetene forbundet med stor risiko. For er det noe diktatorer frykter, er det aktivister som klarer å engasjere folk til mostand. Årets fredsprisvinnere er levende eksempler på akkurat dét.
Ales Bjaljatski er en av over 1400 politiske fanger i Belarus. I mars i år ble han dømt til ti års fengsel.
Forbrytelsen hans var å finansiere «ulovlig virksomhet», altså den samme virksomheten som han ble belønnet med Nobels fredspris for.
Et angrep på én er et angrep på oss alle
Den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har blitt tvangsoppløst av myndighetene og medlemmene blir utsatt for stadige rettsforfølgelser. I Ukraina kjemper CCL mot det samme regimet med livet som innsats, når de arbeider med å dokumentere russiske krigsforbrytelser.
Fredsprisvinnernes historier er dessverre ikke enestående. Den internasjonale organisasjonen Front Line Defenders dokumenterte i 2022 et rekordhøyt antall drap på menneskerettighetsforkjempere, med 400
