Bok og bibliotek
05.09.2019
300-årsjubilanten Robinson Crusoe (1719) er en av verdens første realistiske romaner, og en fortelling som har satt mange spor - og oppnådd alt fra beundring til bitende kritikk.
Daniel Defoes beretning om mannen som levde 28 år på en øde øy er løselig basert på en sann historie om den skotske matrosen Alexander Selkirk, som overlevde fire år på en slik øy. Defoe spant videre og diktet opp en ganske annerledes historie, som han i forordet erklærer er sann. Han lar Robinson fortelle sin livshistorie fra han forlater foreldrenes hjem i et slags ungdomsopprør til han årtier senere kan vende tilbake til England. I fullstendige utgaver er romanen på over 250 sider, men mye er kuttet bort i de adaptasjonene de fleste av oss husker. Robinson er nemlig både slavehandler og slave før han ender opp alene på en strand på en tropisk øy nær Trinidad.
I Defoes samtid ble Robinson Crusoe oppfattet som en fabel om flid, fromhet og Guds belønning for strev og utholdenhet. Med disse prisverdige egenskapene klarer Robinson å overleve alene. Riktignok har han uvurderlig nytte av våpen og verktøy fra vraket av skuta før det forsvinner i bølgene, men det er hans utholdenhet og tiltakslyst som er hans største ressurser. Her blir arbeid en kilde til stolthet, velstand og harmoni. Et forbilde for oss alle? I alle fall en illustrasjon på sosiologens Max Webers teori om sammenhengen mellom protestantisk arbeidsetikk og materiell gevinst. Gud hjelper visst den som hjelper seg selv. Jean-Jacques Rousseau anbefalte Robinson Crusoe som lesestoff for barn fordi boka handler om et autonomt individ som selvbevisst takler utfordringene det møter. Dessuten kunne beretningen ifølge Rousseau vise hvordan det er mulig å overleve og ha et godt liv utenfor det vestlige, overkultiverte samfunn.
Med sin eksotiske handling er det lett å forstå at Robinson Crusoe har vært inspirasjon for barn til fantasifull lek, med utforsking av for dem ukjente områder, fulle av imaginære fiender som kan plaffes ned. Det er et stykke på vei en «adventure novel» med oppslukende spenning og magisk stemning i møte med terra incognita. Den handler om en verden som ligger klar til både å oppdages, bebygges og høstes. Og det er Robinsons individualitet som holder de eventyrlige begivenhetene sammen. Det er karakteristisk for romantikerne på begynnelsen av 1800-tallet at de oppfattet Robinson som en helstøpt personlighet som finner sin styrke midt i ensomheten. For Arthur Rimbaud noen år senere hadde Robinson blitt et innbegrep av fantasiens vandringer. Den franske poeten oppfant verbet «robinsonnere» for dette.
Etter nesten 300 år med begeistring
har Robinson Crusoe nå i flere tiår vært inne i en sterkt nedadgående beundringskurve, i det minste blant litteraturforskere og andre akademikere. Det skyldes det livet Robinson lever både før og etter at han havner som eneste overlevende på en ukjen
Gå til medietI Defoes samtid ble Robinson Crusoe oppfattet som en fabel om flid, fromhet og Guds belønning for strev og utholdenhet. Med disse prisverdige egenskapene klarer Robinson å overleve alene. Riktignok har han uvurderlig nytte av våpen og verktøy fra vraket av skuta før det forsvinner i bølgene, men det er hans utholdenhet og tiltakslyst som er hans største ressurser. Her blir arbeid en kilde til stolthet, velstand og harmoni. Et forbilde for oss alle? I alle fall en illustrasjon på sosiologens Max Webers teori om sammenhengen mellom protestantisk arbeidsetikk og materiell gevinst. Gud hjelper visst den som hjelper seg selv. Jean-Jacques Rousseau anbefalte Robinson Crusoe som lesestoff for barn fordi boka handler om et autonomt individ som selvbevisst takler utfordringene det møter. Dessuten kunne beretningen ifølge Rousseau vise hvordan det er mulig å overleve og ha et godt liv utenfor det vestlige, overkultiverte samfunn.
Med sin eksotiske handling er det lett å forstå at Robinson Crusoe har vært inspirasjon for barn til fantasifull lek, med utforsking av for dem ukjente områder, fulle av imaginære fiender som kan plaffes ned. Det er et stykke på vei en «adventure novel» med oppslukende spenning og magisk stemning i møte med terra incognita. Den handler om en verden som ligger klar til både å oppdages, bebygges og høstes. Og det er Robinsons individualitet som holder de eventyrlige begivenhetene sammen. Det er karakteristisk for romantikerne på begynnelsen av 1800-tallet at de oppfattet Robinson som en helstøpt personlighet som finner sin styrke midt i ensomheten. For Arthur Rimbaud noen år senere hadde Robinson blitt et innbegrep av fantasiens vandringer. Den franske poeten oppfant verbet «robinsonnere» for dette.
Etter nesten 300 år med begeistring
har Robinson Crusoe nå i flere tiår vært inne i en sterkt nedadgående beundringskurve, i det minste blant litteraturforskere og andre akademikere. Det skyldes det livet Robinson lever både før og etter at han havner som eneste overlevende på en ukjen
