Det har vært en ren utøverdrevet prosess, drevet av lysten til å gjøre stoff man brenner for. Alle utøverne har fått et helhetlig eierskap til stoffet som man sjelden får i operasammenheng, der man gjerne blir en liten brikke i et stort institusjonelt apparat.
Vi har opplevd dette som en sjelden drømmesituasjon - også hjulpet av mulighetene nedstengningen under pandemien ga oss.
Om stykket
Ridder Blåskjeggs borg er opprinnelig basert på et gammelt fransk eventyr, men handlingen er nedstrippet og konsentrert, i tråd med opphavsmennenes interesse for symbolisme og ekspresjonisme:
Judith har rømt fra sitt eget bryllup og blitt med den beryktede Ridder Blåskjegg til hans dystre borg. Hun kjenner til de grusomme ryktene som omgir ham og aner at hun begir seg inn påÌ en vei som vil føre mot avgrunnen. Hun velger likevel å fortsette, i et ønske om å «frelse» Blåskjegg. I borgen finner hun syv låste dører, som hun insisterer på å få låst opp en etter en, til Blåskjeggs protester. Judith vil slippe inn lys og luft i borgen og åpne alle stengte dører. Han gir gradvis etter, og hun kommer derved i kontakt med hans mørkeste hemmeligheter - operaen ender i stummende mørke.
«Ikke et ord eller en tone er overflødig i stykket».
Det er lett å assosiere til Halldis Moren Vesaas' kjente dikt Ord over grind - hva skjer dersom man trenger seg videre forbi noens «inste grind»? Hvis du avdekker alle hemmeligheter et menneske har, hva blir da tilbake?
Ikke et ord eller en tone er overflødig i stykket. Det er mesterlig komponert. BartÃ3k har laget et partitur med enorm skaperkraft og konsekvens, der små kimer av motiver i starten vokser til en stor og kompleks helhet. En kompositorisk bragd mange mener kan måle seg med Bach.
Et kjærkomment prosjekt
Operasangerne Hege Høisæter og Magne Fremmerlid ønsket egentlig å gjøre en kammerversjon av Ridder Blåskjeggs borg som deres avskjedsforestilling som fast ansatte solister ved Den Norske Opera & Ballett i 2016. Men rettighetene til stoffet ikke var frigitt, og det var kun mulig å sette opp verket i BartÃ3ks originalversjon med fullt orkester.
Først i 2020 ble det lov til å «tukle» med stoffet, siden det da var gått 70 år siden både librettist og komponist var gått bort.
Høisæter fikk så ideen om å lage en versjon for klaver og orgel, altså kun et tomanns «orkester» i stedet for et symfoniorkester med 100 musikere. Nevnte Fremmerlid, pianist Thormod Rønning Kvam og jeg tente alle på ideen. For meg var dette et kjærkommen prosjekt, da jeg har arbeidet mye med transkripsjon av orkestermusikk for orgel og var på utkikk etter flere interessante prosjekter å jobbe med.
Jeg har den noe spriken
