Diabetesforum
15.12.2020
Et av de mest brennaktuelle temaene innen ernæringsforskning for tiden er «intermittent fasting» eller periodisk faste; det vil si gjentagende faste i kortere eller lengre perioder i løpet av et døgn eller en uke. Dette var også et tema som gikk igjen under årets EASD.
Det finnes flere typer av periodisk faste:
1) Alternerende fastedager hvor man annenhver dag ikke spiser noe eller svært lite (fastedag), og neste dag spiser det man vil («festdag»). En variant av denne typen faste er 5:2-dietten, hvor man har to fastedager og fem «festdager» i løpet av uka.
2) Tidsbegrenset matinntak hvor man forlenger fasten om natten ved å slutte å spise tidligere på kvelden og/eller utsette første måltid etter at man har stått opp, slik at man bare spiser innenfor et bestemt tidsrom på fire til ti timer i døgnet.
Det er gjort masse spennende studier på dyremodeller for å vise effekten av ulike typer fasteregimer, men det er forbausende lite forskning gjort på mennesker. En forskergruppe i USA har imidlertid publisert flere studier på mennesker, og professor Krista Varady fra University of Illinois oppsummerte noen av disse i et foredrag om kliniske implikasjoner av periodisk fasting.
TIDSBEGRENSET MATINNTAK
I en nylig publisert studie1 sammenlignet Varadys forskningsgruppe effekten av å begrense matinntak til kun fire eller seks timer i døgnet med en gruppe som spiste som vanlig. Deltagerne i studien var 58 overvektige kvinner og menn, disse ble randomisert til de tre ulike gruppe
Gå til mediet1) Alternerende fastedager hvor man annenhver dag ikke spiser noe eller svært lite (fastedag), og neste dag spiser det man vil («festdag»). En variant av denne typen faste er 5:2-dietten, hvor man har to fastedager og fem «festdager» i løpet av uka.
2) Tidsbegrenset matinntak hvor man forlenger fasten om natten ved å slutte å spise tidligere på kvelden og/eller utsette første måltid etter at man har stått opp, slik at man bare spiser innenfor et bestemt tidsrom på fire til ti timer i døgnet.
Det er gjort masse spennende studier på dyremodeller for å vise effekten av ulike typer fasteregimer, men det er forbausende lite forskning gjort på mennesker. En forskergruppe i USA har imidlertid publisert flere studier på mennesker, og professor Krista Varady fra University of Illinois oppsummerte noen av disse i et foredrag om kliniske implikasjoner av periodisk fasting.
TIDSBEGRENSET MATINNTAK
I en nylig publisert studie1 sammenlignet Varadys forskningsgruppe effekten av å begrense matinntak til kun fire eller seks timer i døgnet med en gruppe som spiste som vanlig. Deltagerne i studien var 58 overvektige kvinner og menn, disse ble randomisert til de tre ulike gruppe