Siden konflikten er så internasjonalisert, trenger man også enighet i nabolaget, og man trenger samtemte stormakter. Å samordne dette, på tvers av aktører, og over flere nivåer, er krevende. Akkurat nå er det grunn til å frykte at kampen om å lede an tar mer energi enn selve fredsprosessen. I verste fall kan dette gjøre at hele prosessen grunnstøter.
Sist uke var det ny runde i forhandlingene mellom USAs spesialrepresentant Zalmay Khalilzad og representanter for Taliban i Doha. På forhånd ble det meldt at man allerede hadde et utkast til avtale, etter møtet var tonen mer dempet.
«Djevelen ligger i detaljene», meldte Khalilzad da. Noen dager før Doha-møtet konkluderte president Ashraf Ghani sin rådsforsamling - Loya Jirga - om veien til fred, med klar brodd mot prosessen i Doha. Rådsforsamlingen ble boikottet av de fleste sentrale politikerne i Kabul-opposisjonen.
Denne opposisjonen, under tidligere president Hamid Karzais ledelse, møttes nylig for samtaler med Taliban i Moskva. Like etter møttes de tre sentrale stormaktene - Kina, Russland og USA - i Moskva for å diskutere felles interesser i fredsprosessen.
Vanskelig forhold mellom president Ghani og USA
Det aller viktigste er dialogen mellom de afghanske partene i konflikten. Men akkurat dette dialogsporet glimrer med sitt fravær. Talibans krav har lenge vært forhandlinger med de reelle makthaverne, som er USA, ikke med det de ser som en marionettregjering i Ka
