Det er befriende at professorene Arne Johan Vetlesen og Jan Olav Henriksen med sin nye bok «Etikk i klimakrisens tid» ikke «kopierer» tidligere utgitt litteratur om temaet, men heller søker å ta debatten klimakrisen videre.
Forfatternes utgangspunkt er; vår samlede kunnskap om klimakrisen har aldri vært større, advarslene fra fagfolk verden over og fra FNs øverste leder er entydige.
Mantraet om fortsatt økonomisk vekst overordnet alt annet, er sammen med investeringer i fossil infrastruktur ikke forenlig med målsettingen om 1.5 graders temperaturøkning.
Likevel, vår atferd er ofte motsatt av de veivalg krisen fordrer. Forfatterne undres; hvordan forklare det paradoksale i at vi, all kunnskap til tross, ikke tar nødvendige grep men isteden bidrar til å svekke klimaets bærekraft i nåtid og fremtid?
Tre dominerende konflikter
Bokens røde tråd er tre konflikter; mellom mennesker og natur, dernest generasjoner imellom, og endelig miljøhensyn i vid forstand versus betoningen av økonomisk vekst. Mest sentralt står det vestlig
