Parat Stat
27.02.2018
Frifinnelsen av Norwegian i den viktige prinsippsaken om nyorganiseringen av selskapet og arbeidsgiveransvar kan ende i både Høyesterett og Stortinget. Et av spørsmålene er hvor ukritisk vi skal akseptere endringer i arbeidslivet.
Det er sterke krefter som styrer endringene i arbeidslivet. Hovedrollene i endringsteateret må tildeles radarparet globalisering og digitalisering. Hvis vi legger til den storstilte forskyvningen av industriproduksjon fra vest mot øst i verden, er vi inne på krefter som får de mest tradisjonsrike institusjoner til å knake i sammenføyningene.
Fra ...
Vi vet omtrent hva vi er på vei fra: Et samfunn der jobben varte livet ut, der de aller fleste var ansatt, organisert i en fagforening og med en klar oppfatning av hvem som var sjef og hvem i bedriften som spilte hvilke roller.
... men til?
Når veien inn i fremtiden skal beskrives, blir det hele litt vanskeligere. Gjengangerne i fremtidsvisjonene er at mange av arbeidslivets relasjoner vil bli mer utydelige, at kommandolinjene vil flyte, at hierarkiene vil flate ut, at friheten blir større, at ad-hocgruppearbeid vil dominere, at forholdet mellom ledelse og arbeidende i mange sammenhenger vil miste sin betydning, og at stedet hvor arbeidet skal gjøres vil spille mindre rolle.
Ulike utslag
Endringskreftene vil selvsagt virke veldig forskjellig fra jobb til jobb og bransje til bransje. Likevel ser det ut til at de aller fleste vil bli berørt. Men skal vi akseptere alt som skjer fordi noen sier at det nye representerer den uunngåelige fremtiden?
Fra ...
Vi vet omtrent hva vi er på vei fra: Et samfunn der jobben varte livet ut, der de aller fleste var ansatt, organisert i en fagforening og med en klar oppfatning av hvem som var sjef og hvem i bedriften som spilte hvilke roller.
... men til?
Når veien inn i fremtiden skal beskrives, blir det hele litt vanskeligere. Gjengangerne i fremtidsvisjonene er at mange av arbeidslivets relasjoner vil bli mer utydelige, at kommandolinjene vil flyte, at hierarkiene vil flate ut, at friheten blir større, at ad-hocgruppearbeid vil dominere, at forholdet mellom ledelse og arbeidende i mange sammenhenger vil miste sin betydning, og at stedet hvor arbeidet skal gjøres vil spille mindre rolle.
Ulike utslag
Endringskreftene vil selvsagt virke veldig forskjellig fra jobb til jobb og bransje til bransje. Likevel ser det ut til at de aller fleste vil bli berørt. Men skal vi akseptere alt som skjer fordi noen sier at det nye representerer den uunngåelige fremtiden?
