Fagpressenytt

Tysk fagbevegelse venter i spenning på Europadomstolens avgjørelse: er selve juvelen i den tyske samarbeidsmodellen - ansattes rett til å være tungt representert i selskapets styre - i strid med EUs bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft og forbud mot diskriminering? Domstolen gjennomførte sin høring i slutten av januar og resultatet er ventet i løpet mai.



I likhet med de norske har tyske arbeidstakere rett til å velge representanter til selskapets styre. I selskap med mer enn 2000 ansatte omfatter denne retten halvparten av styrets medlemmer. I enkelte sektorer (kull og stål) er kravet 1000 ansatte. Medlemmene velges i en komplisert juridisk miks: For det første av de nasjonale fagforeningene, for det andre av bedriftsutvalget. Dette utvalget, betriefsraat, som velges av og blant alle ansatte og er lovfestet og ikke avtalefestet slik som det norske bedriftsutvalget. For det tredje velges medlemmene direkte av selskapets ansatte.

I selskaper med mer enn 500 ansatte har de ansatte rett til å velge en tredjedel av styremedlemmene. Ordningen ble etablert i 1976 og regnes som en av grunnpilarene i det tyske samarbeidssystemet. Særlig pariteten, at de ansatte i de store tyske industrigigantene velger halvparten av styret, er blitt brukt som grunnlag for å hevde at tyskerne har den beste ordningen i Europa.