Hvordan kunne de norske fredstilretteleggerne gi en særinteressegruppe avgjørende innflytelse over en så viktig steg som avtaletekstens utforming og dermed kjøre prosessen i grøfta?
Leder Gro Lindstad for Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) skriver at hun er uenig både i analyse, premisser og spørsmål fra min side i et innlegg i Bistandsaktuelt denne uken. Jeg takker for muligheten til nok en gang å vise at aktivisme og politikkutforming er to forskjellige arenaer som bør holdes adskilt hvis vi ønsker en reell endring i samfunnet.
Les tidligere innlegg debatten:
Kvinner i fredsprosessen i Colombia - en særinteressegruppe?
Aktivisme undergravet den colombianske fredsprosessen
En maktdemonstrasjon
Først kjønnsperspektiv. Ordene «kvinne» og «LHBTI» ble strødd rundt i teksten over 200 ganger uten at det ga noe mer til avtalens innhold. Et titalls ganger hadde holdt lenge for å understreke at avtalen skulle gjennomføres med likestilling mellom kjønnene. Da hadde vi vunnet avstemningen. Nå fikk vi derimot en ren maktdemonstrasjon fra kvinneaktivistenes side. «Vi gjør det fordi vi kan!» Det var denne styrken som skremte mange, særlig kristne, til å stemme mot fredsavtalen. Jeg betviler NORAD-evaluator Fabra Matas påstand om at likestillingsspesiali
