Men satsingen har sine omkostninger, mener Anne Hatløy og Tone Sommerfeldt. På oppdrag fra Plan Norge har de to Fafo-forskerne sett nærmere på denne delen av bistanden.
De har funnet at Solberg-regjeringen har økt jentesatsingen betraktelig, men bare innenfor utdanningsfeltet. Norge femdoblet støtten til jenters utdanning fra 70 til 343 millioner mellom 2011 til 2016 (den totale utdanningspotten vokste fra 1,5 til 3,2 mrd).
Utdanning er selvsagt viktig, mener forskerne. Så spør de: hva skjer etterpå?
- Solberg-regjeringen har satset på næringsutvikling og jobbskaping i tillegg til utdanningssatsingen. Men det er en "missing link" her, sier Tone Sommerfelt.
I dag er det flest utdanning- og helseprosjekter som er rettet mot jenter. Sommerfelt etterlyser kjønnsperspektiv også innenfor jobbskaping. For eksempel kunne Norge støttet flere mentor- og lærlingordninger for jenter.
- Her må det settes inn et støt om man skal høste fruktene av utdanningssatsingen. Hvis ikke ender vi med å skape samme samfunnsstemning man hadde i Midtøsten før Den arabiske våren, med mange utdannede ungdommer som ikke hadde en jobb å gå til, sier hun.
- Dette gjelder også for jenter, som har andre t
