Bok og bibliotek
06.06.2021
«Jeg er blitt et bedre menneske på grunn av biblioteket», sier legen Mina Adampour. «Jeg hadde ikke vært meg hvis det ikke hadde vært for biblioteket», sier Assad Nasir, som er forfatter og lærer i videregående skole.
At biblioteket er en spesielt viktig arena for barn og unge fra minoritetsmiljøer, er nærmest blitt en klisjé. Men er den sann? Jeg spør en lege, en lærer, en artist og en politimann.
Mina Adampour, lege og aktiv samfunnsdebattant, husker at hun gikk på biblioteket nesten daglig - og hun begynte da hun var bare fem år gammel.
Bløtkake
Da hun ble litt større, spurte hun moren om ikke familien kunne begynne å abonnere på en avis siden hun så det hjemme hos vennene sine.
- Det hadde vi ikke råd til, men det sa min mor ikke direkte. Hun svarte i stedet veldig fint, og trakk opp et større perspektiv: «Du kan lese aviser hver dag på det fantastiske biblioteket. I tillegg slipper vi døde trær i stuen».
Adampours barndomsbibliotek var Deichmanske på Grünerløkka i Oslo, og bibliotekaren som overrakte henne det første bibliotekskortet da hun var blitt seks år gammel, het Trond Aksnes. Hun kan ikke få rost Aksnes nok.
- Da han gikk av med pensjon, samlet familien Adampour seg. Vi tok med en stor bløtkake med en kaketekst der vi takket Trond. Så satt vi oss ned med Trond i det samme biblioteket. Vi satt i annen etasje og spiste kake. Jeg håper og tror Trond vet hvor mye han betyr for oss - og for hele Grünerløkka, sier hun og understreker at «båndet er for hele livet, og ble skapt gjennom bøkene». Hennes lillebror og hans to barn treffer fremdeles Trond Aksnes.
Magi
- Biblioteket betydde mye for hele familien. Leiligheten vår var liten. Jeg delte rom med fire søsken og gjorde lekser på kjøkkenbordet, før vi fikk plassert et lite skrivebord i entreen. Foreldre
Gå til medietMina Adampour, lege og aktiv samfunnsdebattant, husker at hun gikk på biblioteket nesten daglig - og hun begynte da hun var bare fem år gammel.
Bløtkake
Da hun ble litt større, spurte hun moren om ikke familien kunne begynne å abonnere på en avis siden hun så det hjemme hos vennene sine.
- Det hadde vi ikke råd til, men det sa min mor ikke direkte. Hun svarte i stedet veldig fint, og trakk opp et større perspektiv: «Du kan lese aviser hver dag på det fantastiske biblioteket. I tillegg slipper vi døde trær i stuen».
Adampours barndomsbibliotek var Deichmanske på Grünerløkka i Oslo, og bibliotekaren som overrakte henne det første bibliotekskortet da hun var blitt seks år gammel, het Trond Aksnes. Hun kan ikke få rost Aksnes nok.
- Da han gikk av med pensjon, samlet familien Adampour seg. Vi tok med en stor bløtkake med en kaketekst der vi takket Trond. Så satt vi oss ned med Trond i det samme biblioteket. Vi satt i annen etasje og spiste kake. Jeg håper og tror Trond vet hvor mye han betyr for oss - og for hele Grünerløkka, sier hun og understreker at «båndet er for hele livet, og ble skapt gjennom bøkene». Hennes lillebror og hans to barn treffer fremdeles Trond Aksnes.
Magi
- Biblioteket betydde mye for hele familien. Leiligheten vår var liten. Jeg delte rom med fire søsken og gjorde lekser på kjøkkenbordet, før vi fikk plassert et lite skrivebord i entreen. Foreldre
