Panorama Nyheter
12.02.2020
Da Dag Inge Ulstein (KrF) hørte om «fisi»-ritualet, skjønte han for alvor hvorfor undervisning om seksuelle rettigheter er viktig. Her forteller utviklingsministeren hva han vil satse på i år - for at bærekraftsmålene skal nås det neste tiåret. Av Espen Røst
- Det er i hvert fall ett mål der vi vet at det nå går i feil retning, sier Dag Inge Ulstein.
Verden er enige: FNs bærekraftsmål skal nås innen 2030. Med dette som utgangspunkt inviterte Bistandsaktuelt i januar norske organisasjoner til å si hva de mener norske myndigheter må prioritere i år. Nå gir vi samme utfordring til Norges utviklingsminister.
- Det er nå en sultkatastrofe i det sørlige Afrika vi ikke har sett maken til på 35 år. Også situasjonen mange andre steder i verden tydeliggjør at vi trenger et bærekraftig matsystem.
Utviklingsministeren understreker kjapt at det ikke bare er dette regjeringen skal jobbe med.
- For det er en kobling mellom klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer, matsikkerhet, utdanning og helse. Poenget er å se alt dette i sammenheng, sier Ulstein.
Vil satse motstrøms
- Men handlingsplanen for bærekraftig matsystemer i utviklingsland - lansert av sju statsråder i fem departementer i juni i fjor - «har foreløpig fått lite oppfølging, ressurser eller konkrete mål», hevder en generalsekretær til oss?
- Det har kommet penger som skal bidra til å iverksette planen. I tillegg jobber vi med en strategi for klimatilpasning, bekjempelse av sult og forebygging av naturkatastrofer. Det er kanskje det mest konkrete eksempelet på en plan der våre fagmiljøer handler sammen.
- Bekjempelse av fattigdom er en forutsetning for å nå flere av bærekraftsmålene. Selv om man når fattigdomsmålene, vil det fortsatt være enorm ulikhet mellom rike og fattige. Vil du jobbe mer for å bekjempe ulikhet i norske samarbeidsland?
- Det er et åpenbart gap, der vi ser at den globale utviklingshjelpen til de fattigste landene har gått ned - tre år på rad. Vi vil gjøre det motsatte, og skal øke andelen til de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara. Det er der vi kommer til å se de største utfordringene knyttet til sult, jordbruk og kapitalflukt
Gå til medietVerden er enige: FNs bærekraftsmål skal nås innen 2030. Med dette som utgangspunkt inviterte Bistandsaktuelt i januar norske organisasjoner til å si hva de mener norske myndigheter må prioritere i år. Nå gir vi samme utfordring til Norges utviklingsminister.
- Det er nå en sultkatastrofe i det sørlige Afrika vi ikke har sett maken til på 35 år. Også situasjonen mange andre steder i verden tydeliggjør at vi trenger et bærekraftig matsystem.
Utviklingsministeren understreker kjapt at det ikke bare er dette regjeringen skal jobbe med.
- For det er en kobling mellom klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer, matsikkerhet, utdanning og helse. Poenget er å se alt dette i sammenheng, sier Ulstein.
Vil satse motstrøms
- Men handlingsplanen for bærekraftig matsystemer i utviklingsland - lansert av sju statsråder i fem departementer i juni i fjor - «har foreløpig fått lite oppfølging, ressurser eller konkrete mål», hevder en generalsekretær til oss?
- Det har kommet penger som skal bidra til å iverksette planen. I tillegg jobber vi med en strategi for klimatilpasning, bekjempelse av sult og forebygging av naturkatastrofer. Det er kanskje det mest konkrete eksempelet på en plan der våre fagmiljøer handler sammen.
- Bekjempelse av fattigdom er en forutsetning for å nå flere av bærekraftsmålene. Selv om man når fattigdomsmålene, vil det fortsatt være enorm ulikhet mellom rike og fattige. Vil du jobbe mer for å bekjempe ulikhet i norske samarbeidsland?
- Det er et åpenbart gap, der vi ser at den globale utviklingshjelpen til de fattigste landene har gått ned - tre år på rad. Vi vil gjøre det motsatte, og skal øke andelen til de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara. Det er der vi kommer til å se de største utfordringene knyttet til sult, jordbruk og kapitalflukt