LO-Aktuelt
27.09.2017
Tema: 100 år etter det første samiske landsmøtet er det fortsatt spenninger mellom storsamfunnet og samisk kultur. Aktivisten og sjøsamen Marion Palmer mener kampen mot gruvedeponi i Repparfjorden kan bli en ny «Alta-sak».
Sola ligger myk over Porsangerfjorden de første dagene i september.
Marion Palmer hviler i Mari Boines hvitmalte hus. Her er det vilt og frodig, her beiter rein og myrulla blomstrer. Utsikten over fjorden og det åpne landskapet er nådeløs. Sangen fra førsteetasjen fyller loftsstuen; det øves. Om få timer skal de opptre sammen, en av dem skal lese dikt på nordnorsk, en skal synge på samisk.
Hjernevasket i generasjoner
Så, hvordan fant de to hverandre? For snart 20 år siden satt Mari Boine i publikum. Marion Palmer leste sine små historier om Finnmark og Sapmi - sameland - og om livet i en fornorsket sjøsamisk bygd.
Henne vil jeg samarbeide med, tenkte Boine, og gikk rett bort til poeten etter forestillingen.
- Mange har helt mistet det samiske språket. Det er et enormt tap som må formidles, og Marion er en fantastisk formidler, sier Boine.
Innlandssamen Boine lærte seg språket, men det gjorde aldri sjøsamen Marion Palmer. Nå har kunstnerne satt seg til ved kjøkkenbordet for å spise karbonade med speilegg. Snart skal de ut blant folk og fortelle flere av historiene sine.
Marion Palmer peker på diskusjonen i det samiske samfunnet i dag som handler om hvorvidt samer som ikke kan samisk skal kunne stå i det samiske valgmantallet, bli valgt til Sametinget eller være medlem av Samisk Forfatterforening. Der har hun selv vært medlem i mange år.
- Det føles som min egen skyld at jeg ikke snakker samisk. Da kan jeg ikke regne meg som same heller. Jeg håper sannhetskommisjonen bringer oss videre, sier Palmer og viser til kommisjonen som Stortinget vedtok å opprette i sommer. Den skal granske fornorskningen av samene.
Djevelens folk
Marion Palmer vokste opp der Kvalsundet og Repparfjorden møtes i Vest-Finnmark, en liten halvtimes kjøretur fra Hammerfest. «Slutt å tulle», sa farmoren da ungene spurte om hun ikke kunne snakke samisk. Barna innbilte seg at det var et slags kråkespråk som de voksne bablet seg imellom.
- De voksne trodde de gjorde oss en tjeneste når de skjulte språket. Å snakke samisk var skamfullt, sier Palmer.
Palmer-navnet stammer fra en av tippoldefedrene som kom hit fra England. De andre slektsnavnene var det visst ikke så nøye med, de kom jo nordfra. De var jo samiske.
Mari Boine kommer fra Karasjok. Hennes strengt religiøse læstadianske foreldre tok avstand fra alt samisk. Joiken var djevelens verk. Under fornorskningstiden la prester og misjonærer ned en iherdig innsats i at samene skulle demonisere språket og egen kultur.
- Til slu
Les opprinnelig artikkelMarion Palmer hviler i Mari Boines hvitmalte hus. Her er det vilt og frodig, her beiter rein og myrulla blomstrer. Utsikten over fjorden og det åpne landskapet er nådeløs. Sangen fra førsteetasjen fyller loftsstuen; det øves. Om få timer skal de opptre sammen, en av dem skal lese dikt på nordnorsk, en skal synge på samisk.
Hjernevasket i generasjoner
Så, hvordan fant de to hverandre? For snart 20 år siden satt Mari Boine i publikum. Marion Palmer leste sine små historier om Finnmark og Sapmi - sameland - og om livet i en fornorsket sjøsamisk bygd.
Henne vil jeg samarbeide med, tenkte Boine, og gikk rett bort til poeten etter forestillingen.
- Mange har helt mistet det samiske språket. Det er et enormt tap som må formidles, og Marion er en fantastisk formidler, sier Boine.
Innlandssamen Boine lærte seg språket, men det gjorde aldri sjøsamen Marion Palmer. Nå har kunstnerne satt seg til ved kjøkkenbordet for å spise karbonade med speilegg. Snart skal de ut blant folk og fortelle flere av historiene sine.
Marion Palmer peker på diskusjonen i det samiske samfunnet i dag som handler om hvorvidt samer som ikke kan samisk skal kunne stå i det samiske valgmantallet, bli valgt til Sametinget eller være medlem av Samisk Forfatterforening. Der har hun selv vært medlem i mange år.
- Det føles som min egen skyld at jeg ikke snakker samisk. Da kan jeg ikke regne meg som same heller. Jeg håper sannhetskommisjonen bringer oss videre, sier Palmer og viser til kommisjonen som Stortinget vedtok å opprette i sommer. Den skal granske fornorskningen av samene.
Djevelens folk
Marion Palmer vokste opp der Kvalsundet og Repparfjorden møtes i Vest-Finnmark, en liten halvtimes kjøretur fra Hammerfest. «Slutt å tulle», sa farmoren da ungene spurte om hun ikke kunne snakke samisk. Barna innbilte seg at det var et slags kråkespråk som de voksne bablet seg imellom.
- De voksne trodde de gjorde oss en tjeneste når de skjulte språket. Å snakke samisk var skamfullt, sier Palmer.
Palmer-navnet stammer fra en av tippoldefedrene som kom hit fra England. De andre slektsnavnene var det visst ikke så nøye med, de kom jo nordfra. De var jo samiske.
Mari Boine kommer fra Karasjok. Hennes strengt religiøse læstadianske foreldre tok avstand fra alt samisk. Joiken var djevelens verk. Under fornorskningstiden la prester og misjonærer ned en iherdig innsats i at samene skulle demonisere språket og egen kultur.
- Til slu
