Bok og bibliotek
17.09.2018
Frustrasjoner, kjærlighetssavn og selvrealisering kan bli spennende litteratur, når forfatteren behandler stoffet godt. Trude Marstein har bare delvis gjort det i sin siste roman, «Så mye hadde jeg». Anslaget vekker interesse.
Vi ledes rett inn i en familie sommeren 1973. Fortelleren, Monika, én av tre søstre, er da 13 år. Detaljene kretser ofte om pubertet og våknende seksualitet. «Den ene puppen er større enn den andre,» forteller Monika om seg selv, og «Ridebuksa er trang i livet.» Mer direkte blir det når hun observerer at fetteren Halvor «har hånden nedi shortsen» mens han ser på et bilde av en eldre kusine. Vi får også vite at Monika trekker ridebuksa «opp i livet så jeg kjenner sømmen i skrittet». Her legges det opp til en fortelling hvor erotikk og seksualitet vil spille en betydelig rolle, tenker jeg. Slikt kan jo bli pirrende.
Les merBoka er inndelt i en rekke kapitler som er kronologisk ordnet fra august 1973 til januar 2018. Hvert kapittel er et stopp i Monikas liv hvor vi følger henne fra hun er ungdom er til middelaldrende kvinne. I 1980 møter vi Monika i hennes første kjærlighetssorg, hvor hun søker trøst hos tante Liv. Den voksne tanten, som selv har vært ute en vinternatt i følelseslivet, forsøker å gi motvekt: Det er ikke sikkert han er din store kjærlighet i livet, sier hun. «Men selv om han er det, så vet jeg at man fint kan leve uten sin store kjærlighet. Det bare kjennes ikke sånn akkurat nå, og en viss tid framover. Men så går det over.» Sikk
