Jakarta har over ti millioner innbyggere, men hele storbyområdet rundt byen har om lag 30 millioner innbyggere, og er en av de største urbane befolkningskonsentrasjonene i verden.
Yayan Suprianto bor i kampung Teko (kampung brukes ofte om urbane slumområder), eller Jakartas eneste «flytende landsby», som bydelen med 300 familier også kalles. Tidligere var det frodige rismarker i området, men industriutbygging, regnvann og husholdningsavfall har opp gjennom årene påvirket dreneringssystemene og samlet vannmassene i det som nå ligner en stor sjø, der det sterkt forurensede vannet er ubrukelig. Når det regner går elvene over sine bredder og truer de som bor der.
Vannet stiger år for år
- Vi blir nok tvunget til å flytte tilbake til landsbyen vi kom fra, sier Suprianto. Han vet ikke når hans eget hus kommer til å forsvinne helt i vannet. Regjeringen har tidligere forsøkt å pumpe vannmasser ut av området, men de kommer raskt tilbake. Og vannet stiger år for år.
- Tidligere hadde vi oversvømmelser bare i regnperioden, men nå kommer de hele tida, fortsetter Suprianto.
Av verdens megabyer er Jakarta den som synker raskest, fra én centimeter i året til over 20 centimeter i de nordlige bydelene. Siden 1970-tallet har byen sunket mellom to og fire meter. Allerede i dag ligger 40 prosent av Jakarta under havnivå.
Klimaendringene, med havnivåstigning, kraftigere stormer og heftigere nedbør, truer kystnære områder over hele verden. Så også Jakarta. Men den viktigste årsaken til at Jakarta synker er ikke klimaendringene, men mangelen på rent vann.
Under halvparten av byens befolkning har tilgang til vannledningsnettet. Mange pumper derfor opp grunnvann gjennom tusentalls, ofte ulovlige, brønner. Dermed tømmes naturlige, underjordiske vannmagasin, med det resultat at den porøse jorda synker sammen. Byen tar årlig imot store vannmengder, med sine 300 regnværsdager og tretten elver, men v
