Bedre Skole
10.03.2017
Mange skoler arrangerer «internasjonal uke» eller «internasjonal dag» for å feire det kulturelle mangfoldet med mat, dans, sang og folkedrakter. Mens elever, lærere og foreldre er begeistret over internasjonale uker, er forskningslitteraturen skeptisk og mener slike tiltak kan forsterke skillelinjer blant elevene. Et forskningsprosjekt har sett på hvilke oppfatninger som fins rundt slike
...arrangement. Internasjonale uker blir ofte organisert i forbindelse med FN-dagen 24. oktober. Skoler over hele verden markerer FNs globale innsats ved å sette internasjonal solidaritet på dagsordenen. I Norge finner vi skoler som knytter sin internasjonale uke til nettopp denne globale dagsordenen, mens andre benytter anledningen til å sette søkelyset på det kulturelle elevmangfoldet ved egen skole.
Utgangspunktet for vår studie er en grunnskoles internasjonale uke som har en mindre tydelig forbindelse til FN, men som fokuserer på det kulturelle mangfoldet ved skolen. Karakteristisk for slike internasjonal uke-arrangement er at mange aktører er involvert: elever, ansatte, foreldre og lokalsamfunnet. Uka ender typisk opp i en festival og utstilling med plakater som tematiserer ulike land, samt med servering av matretter og framvisning av tradisjonelle drakter og andre kulturelle artefakter fra land i verden som elevene har ulike tilknytninger til.
Det som formidles utad, slik som i lokalaviser eller på skolers nettsider, er at dette er et populært og vellykket arrangement: Internasjonale uker synliggjør det kulturelle mangfoldet og skaper inkluderende fellesskap. Skolene rapporterer også om at internasjonale uker og dager bidrar til å bygge bro mellom elevene, foreldrene og skolen, på tvers av ulik språklig og kulturell bakgrunn. Ved mange skoler har dette derfor blitt en årlig tradisjon.
Kritikk fra forskningslitteraturen
Det positive inntrykket fra skolene står imidlertid i skarp kontrast til forskningslitteraturen på området, som i stor grad gir en negativ vurdering av slike arrangement. Ofte omtales internasjonale uker som «festivalisering» og kritiseres for å bidra til «etnifisering» av kulturelt mangfold (Øzerk, 2008, s. 223). Det vil si at denne typen arrangement forstås som et uttrykk for at det kulturelle mangfoldet ikke er en del av den daglige virksomheten i skolen, men at det kun løftes fram i den ene uka. Slik hevdes det at internasjonale uker i stedet bidrar til å forsterke etniske skillelinjer og skillet mellom majoritetskultur og minoritetskultur, og på den måten står i fare for å etablere en «oss og dem»-tenkning, stikk i strid med intensjonen. Denne kritikken uttrykkes av blant andre Diane Hoffmann (1996, s. 546), som i en amerikansk kontekst omtaler slike skolearrangement som «hallway multiculturalism». Når det flerkulturelle mangfoldet kun står på utstilling i skolens korridorer, kan det ikke skapes reelle inkluderende fellesskap, selv om skolene påstår det, hevder Hoffmann. Hun slår derfor fast at slike arrangement er selve kroneksemplet på «that we really do not know how to 'do multiculturalism' in schools» (Hoffmann, 1996, s. 565).
Den kritiske forskningen har imidlertid i liten grad interessert seg for deltakernes syn på og oppfatninger av det som utspiller seg i internasjonale uker. I vår studie ønsket vi derfor å legge deltakerperspektivet under lupen for slik å komme under overflaten på det som fra forskningsperspektivet til nå er blitt ansett for å være en «eksotisk happening». Vi spurte: Hva betyr internasjonal uke for elever, lærere, skoleledere og foreldre?
Om vår studie
Som en del av en større kvalitativ studie av flerkulturelle fellesarrangement i skolen studerte vi hvordan en
Gå til medietUtgangspunktet for vår studie er en grunnskoles internasjonale uke som har en mindre tydelig forbindelse til FN, men som fokuserer på det kulturelle mangfoldet ved skolen. Karakteristisk for slike internasjonal uke-arrangement er at mange aktører er involvert: elever, ansatte, foreldre og lokalsamfunnet. Uka ender typisk opp i en festival og utstilling med plakater som tematiserer ulike land, samt med servering av matretter og framvisning av tradisjonelle drakter og andre kulturelle artefakter fra land i verden som elevene har ulike tilknytninger til.
Det som formidles utad, slik som i lokalaviser eller på skolers nettsider, er at dette er et populært og vellykket arrangement: Internasjonale uker synliggjør det kulturelle mangfoldet og skaper inkluderende fellesskap. Skolene rapporterer også om at internasjonale uker og dager bidrar til å bygge bro mellom elevene, foreldrene og skolen, på tvers av ulik språklig og kulturell bakgrunn. Ved mange skoler har dette derfor blitt en årlig tradisjon.
Kritikk fra forskningslitteraturen
Det positive inntrykket fra skolene står imidlertid i skarp kontrast til forskningslitteraturen på området, som i stor grad gir en negativ vurdering av slike arrangement. Ofte omtales internasjonale uker som «festivalisering» og kritiseres for å bidra til «etnifisering» av kulturelt mangfold (Øzerk, 2008, s. 223). Det vil si at denne typen arrangement forstås som et uttrykk for at det kulturelle mangfoldet ikke er en del av den daglige virksomheten i skolen, men at det kun løftes fram i den ene uka. Slik hevdes det at internasjonale uker i stedet bidrar til å forsterke etniske skillelinjer og skillet mellom majoritetskultur og minoritetskultur, og på den måten står i fare for å etablere en «oss og dem»-tenkning, stikk i strid med intensjonen. Denne kritikken uttrykkes av blant andre Diane Hoffmann (1996, s. 546), som i en amerikansk kontekst omtaler slike skolearrangement som «hallway multiculturalism». Når det flerkulturelle mangfoldet kun står på utstilling i skolens korridorer, kan det ikke skapes reelle inkluderende fellesskap, selv om skolene påstår det, hevder Hoffmann. Hun slår derfor fast at slike arrangement er selve kroneksemplet på «that we really do not know how to 'do multiculturalism' in schools» (Hoffmann, 1996, s. 565).
Den kritiske forskningen har imidlertid i liten grad interessert seg for deltakernes syn på og oppfatninger av det som utspiller seg i internasjonale uker. I vår studie ønsket vi derfor å legge deltakerperspektivet under lupen for slik å komme under overflaten på det som fra forskningsperspektivet til nå er blitt ansett for å være en «eksotisk happening». Vi spurte: Hva betyr internasjonal uke for elever, lærere, skoleledere og foreldre?
Om vår studie
Som en del av en større kvalitativ studie av flerkulturelle fellesarrangement i skolen studerte vi hvordan en
