AddToAny

Intelligente roboter kan forsterke kjønnsnormer

Intelligente roboter kan forsterke kjønnsnormer
Maskiner og teknologi fyller stadig flere menneskelige funksjoner. Forskere mener samfunnets kjønnsroller påvirker utviklingen av roboter og kunstig intelligens, men teknologien kan også forme ideer om kjønn.
Vil de stjele arbeidsplassene våre? Vil de bli de nye kjærestene våre? Roboter og tjenester basert på kunstig intelligens preger arbeidslivet og store deler av hverdagen, nærmest uten at vi merker det. Teknologien består av tilsynelatende livløse, materielle ting. Men har maskinene også et kjønnet liv?

- Hvordan vi forstår kjønn hos roboter er knyttet til hvordan vi forstår kjønn hos mennesker, forklarer Roger Andre Søraa. Han er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og leder robotforskningsprosjektet My Robot Friend.

- Vi mennesker har en stor trang til å gi ikke-menneskelige ting personlighet.

I forskningen sin vil Søraa vise at det er en forbindelse mellom kjønn i samfunnet og i teknologien.

- Vi mennesker har en stor trang til å gi ikke-menneskelige ting personlighet. Mange gir for eksempel båtene sine, eller robotstøvsugerne, kvinnenavn. Kjønn er en av de første egenskapene vi tillegger ting og mennesker.

Robot, ikke menneske

Roboter kan være selvkjørende biler, det kan være støvsugere, eller det kan være virtuelle assistenter som hjelper deg gjennom dagen ved å sjekke kalenderen, sette på en sang på Spotify eller gjøre Google-søket for deg. Det er flere måter å kjønne disse på.

- Et eksempel er å gi teknologien en lys stemme, sier Søraa.

Tenk på Apples Siri, eller den nå nedlagte telefontjenesten Frøken Ur. De er bare noen eksempler på tjenester med myk kvinnerøst.

Petter Bae Brandtzæg er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef. Han forsker på chattetjenester for ungdom i prosjektet SocialHealthBots. De har valgt å ikke kjønne chatboten de utvikler.

- Mange kaller chatboten Kari eller Jonas. Vi bruker ungbot, for å bevisst kommunisere tematikk i stedet for kjønn.

Ungdommene som har testet tjenesten synes ifølge Brandtzæg det er fornuftig.

- De vil vite med sikkerhet at de snakker med en robot og ikke et menneske.

I robotforskningen sier man at de ikke vil gå i en uncanny valley.

- Når man kommer inn i uncanny valley får man en creepy følelse og blir usikker. Teknologien blir for menneskelig.

Roger Andre Søraa sier at robotskaperne har fulgt uncanny valley-teorien i mange tiår.

- Selv om du lager en menneskelignende robot, vil de aldri bli helt like. Hvis man kan lures til å tro at roboten er et menneske, men stemme eller adferd avslører at den ikke er det, så vil mennesker bli skremt. Ifølge teorien burde du rett og slett ikke gå for langt.

Det er etter hvert flere eksempler på menneskelignende roboter, som også kan kalles androider eller humanoider. Søraa er opptatt av at utvikling av slike roboter må føre med seg grundige diskusjoner. For hvordan designer man det menneskelige? Her kommer ideer om kjønn, klasse, rase og seksualitet inn, understreker han, og spør:

- Ønsker vi å reprodusere tanker om kjønn som finnes i samfunnet?

Formes av samfunnet

Kjønnsforskere har lenge interessert seg fo

Les mer

Flere saker fra Kilden kjønnsforskning.no

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.
Akademisk frihet er truet av en autoritær høyrepopulisme både i Europa og Latin-Amerika. Lytt til vår podkast om hvorfor dette er viktig for kvinners rettigheter.
Ein av våre viktigaste pionerar innan likestilling er død. Kva lærte Hege Skjeie oss? To dagar før nasjonaldagen fødast ho som skulle bli Noregs første kvinnelege professor i statsvitskap. Året er 1955.
Kvinner har inntatt lederposisjoner i den norske kirken, og feministisk teologi er en etablert del av religionsstudier. Likevel er det fortsatt behov for kritiske kjønnsperspektiver på religiøs maktutøvelse, skriver Sturla Stålsett.
Både norske og internasjonale forskere bruker interseksjonalitetsbegrepet for å forstå diskriminering og utenforskap. - Husk at det er et verktøy, ikke en abstrakt teori, sier Patricia Hill Collins.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt