Varsling i rettslig forstand innebærer at ansatte - uten frykt for represalier - skal kunne si ifra, internt eller eksternt, om forhold i virksomheten som vedkommende mener er kritikkverdige. Varsling er en del av den alminnelige ytringsfriheten, og i slike saker er ytringsfriheten teoretisk sett ekstra sterk. Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, som vi fikk i 2007, er med andre ord en spesialregulering av ytringsfriheten. Reglene er ment å virke konfliktforebyggende. Formålet er å beskytte arbeidstakerne som melder ifra, og legge til rette for et godt ytringsklima i arbeidslivet.
Men - slik fungerer dessverre ikke reglene i praksis. Varsleres modige innsats koster. Vi har altfor mange saker som viser at varsling til mediene er kontroversielt og øker risikoen for sanksjoner. Fagfolk i helsevesenet forteller journalister at de blir kneblet av ledelsen dersom de setter søkelys på forhold som kolliderer med økonomiske mål. Paradoksalt nok har det utviklet seg en fryktkultur i en ressurssterk yrkesgruppe. Vi hører om helseansatte som ikke tør å si ifra om dårlig drift eller pasientbehandling. Dette blir nødvendigvis også et praktisk problem for journalisters arbeidsvilkår.
Blitt verre for varslere
FAFO presenterte i september i fjor urovekkende tall for måling av hvordan a
