Hjelp til de gode hjelperne
Ansatte i helsevesenet, prester og diakoner har det felles at de arbeider mye med døden. Pleiepersonell arbeider med alvorlig syke og døende, steller døde og ivaretar pårørende ved dødsleier. Prester og diakoner besøker syke og har ansvar for de fleste begravelser i Norge. Sørgesamtaler og synet av kiste og sørgende i kirka gang på gang gjør noe med den som er ansvarlig for å ivareta de etterlatte. Både helsepersonell og kirkelige ansatte bærer på sterke inntrykk. Ansiktene og historiene setter seg i følelser og kropp. Noen minner om mor, andre om datter eller barnebarn. For vi har jo selv et liv, engster oss for dem vi er glade i og frykter gjerne sykdom og død. For at vi skal bevare slitestyrken og kunne utholde arbeid med sorg og død over tid, trenger de fleste av oss å bevisstgjøre oss vårt eget forhold til disse temaene. Fokus er altså i utgangspunktet ikke møtet med døden i arbeidet, men i privatlivet.
Bakgrunn
Vi har begge vært ansatt i Prestetjenesten ved St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, i over 15 år. Ved Kreftavdelingen arbeider naturlig nok personalet mye med lidelse og død. Ledelsen spurte oss om vi kunne lede grupper for personalet der de kunne få bearbeidet disse erfaringene og eget forhold til døden. Vi startet to grupper samtidig, og sammen utarbeidet vi underveis ett tema for hver gruppesamling. De samme tema eller spørsmål har vi siden brukt i mange gruppeforløp i ulike sammenhenger. Gruppene møter tydeligvis et behov, og deltakerne blir ofte overrasket over hvor stor betydning det har for dem å få jobbet med eget stoff sammen med andre. I en artikkel i tidsskriftet Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, nr.4/2007, presenterte vi opplegget med sikte på at andre kunne starte slike grupper, og det har skjedd mange steder i Norge og også i våre naboland. I videreutdanningen Omsorg ved livets slutt for prester og diakoner i samarbeid med Menighetsfakultetet og i tverrfaglig videreutdanning for helse- og kirkeansatte i 13 kommuner i Sør-Trøndelag, lærte vi deltakerne å lede "Jeg og døden"-grupper. Denne a
