Reproduserbarheten ble bedre ved bruk av de nye protokollene, særlig for PMS2 og MSH6.
Artikkelen er basert på en bacheloroppgave utført ved NTNU Trondheim i 2018.
Bioingeniøren er et vitenskapelig tidsskrift, indeksert i SveMed+ og NORART.
Denne artikkelen er fagfellevurdert og godkjent etter Bioingeniørens retningslinjer.
Forfatterveiledning
Informasjon til fagfeller
Eirin Amundlien, bioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs hospital
Renate Sandberg, bioingeniør, masterstudent, NTNU Trondheim
Lise Eid Wålberg, spesialbioingeniør, Avdeling for patologi, St. Olavs hospital
E-post: amundlien.eirin@gmail.com
Bakgrunn: Immunhistokjemisk farging av vevssnitt kan påvise mismatch repair (MMR)- proteinene MLH1, PMS2, MSH2 og MSH6, som normalt uttrykkes i cellekjernen. Tap av en eller flere av disse kan indikere Lynch syndrom. Hensikten med studien var å optimalisere protokoller for å kunne detektere MMR-proteinene ved bruk av primærantistoffene anti-MLH1, anti-PMS2, anti-MSH2 og anti-MSH6.
Materiale og metode: Det ble benyttet formalinfikserte, parafininnstøpte vevsbiter fra 17 pasientprøver, hovedsakelig fra tykktarm, men også fra uterus, tynntarm, rektum og ventrikkel. Disse prøvene var tidligere vurdert, og åtte prøver hadde normalt proteinuttrykk for MLH1, PMS2, MSH2 og MSH6, mens de resterende ni prøvene hadde tap av MLH1 og PMS2 eller MSH2 og MSH6. Metoden som ble anvendt var immunhistokjemisk farging på BenchMark Ultra (Ventana/Roche).
Resultat:De fire primærantistoffene påviste MMR-proteinene, og det ble utarbeidet fire optimaliserte protokoller. Den mest optimale protokollen for anti-MLH1 har forbehandlingstid på 64 minutter, inkubasjonstid med antistoff på 32 minutter og amplifisering på 4 minutter. For anti-PMS2 ble forbehandlingstiden 92 minutter, inkubasjonstid med antistoff 40 minutter og amplifisering 8 minutter med den mest
