Kjøkkenskriveren
07.06.2022
Mange pasienter i norsk helsevesen har spise- og svelgevansker. Det foreligger nå en internasjonal standard for klassifisering av konsistenstilpasset mat (IDDSI), som kan bidra til at den enkelte bruker får riktig konsistens på maten. En enkel spørreundersøkelse ved seks sykehus og tre sykehjem viser at de har ulik praksis og tilnærming i arbeidet med IDDSI.
Nofima har over flere år hatt en intern strategisk satsning på persontilpasset mat. Definisjonen på persontilpasset mat er så langt mat og dietter som er tilpasset grupper i samfunnet med spesielle behov innen kosthold. Som en del av dette arbeidet gjennomførte Nofima høsten 2021 en forenklet kartlegging av måltider til pasienter og brukere med spise- og svelgeutfordringer (dysfagi) på sykehus og sykehjem. Spørsmålet var om måltider laget i institusjonskjøkkenene ble konsistenstilpasset i henhold til standarden «Internasjonal Dysfagi Standardisering Initiativ", forkortet til IDDSI. Hovedmomenter fra den forenklede kartlegging gjengis i denne artikkelen.
PERSONTILPASSET MAT NASJONALT OG INTERNASJONALT
Persontilpasset mat har etablert seg som et viktig forskningsfelt internasjonalt, men også som en stor mattrend de senere årene, noe som gjør kompetansefeltet høyaktuelt. Persontilpasset mat kan for eksempel omfatte proteinberiking av mat til eldre og / eller berikede sportsdrikker for treningsaktører. Persontilpassing av mat defineres for de fleste ikke ned på individnivå, men det er mat tilpasset ulike forbrukergruppers spesielle behov. En slik gruppe er personer med tygge- og svelgevansker, der eldre inngår som en stor gruppering.
I de nasjonale faglige råd sier Helsedirektoratet at det du spiser og drikker påvirker helsen din. Sunn og variert kost kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære og med riktig hverdagskost kan en forebygge sykdom. De faglige rådene omtaler også kosthold ved dysfagi, dette er en diagnose for personer med tygge- og svelgevansker.
Informasjonen som Helsedirektoratet har på sine hjemmesider, blir bare delvis dekket gjennom Kosthåndboken. Helsedirektoratet ved seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug sier de fremover vil publisere deler av Kosthåndboken som faglige råd på nettet. Planen er videre å utvikle Kosthåndbokens kapitler om mattilbudet til nasjonale retningslinjer etter hvert. På grunn av ressurssituasjonen, har arbeidet blitt satt på vent. Når det gjelder faglige råd om IDDSI, har Helsedirektoratet mulighet til å legge inn informasjon om dette på sine temasider - om ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten - uavhengig av prosessen med nye faglige retningslinjer. Kosthåndboken har i en årrekke vært et aktivt hjelpemiddel for å sikre god kvalitet i ernærings-arbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. God kvalitet handler om forsvarlighet og at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Kosthåndboken kan styrke ernæringskompetansen i helse- og omsorgstjenesten og kan også være et verktøy for å innføre relevante nasjonale faglige retningslinjer.
GRUPPER I SAMFUNNET MED DYSFAGI
Personer som har diagnosen dysfagi har vansker med å svelge mat og drikke. Diagnosen kan oppstå ved en rekke sykdommer eller ved skader på sentralnervesystemet. Dette kan omfatte pasienter med hjerneslag, demens, Parkinson eller hjernesvulst. I tillegg kan dysfagi forekomme ved skader i munn og svelg, eksempelvis etter kirurgi eller strålebehandling, eller som følge av muskelsvekkelse grunnet alder og red
Gå til medietPERSONTILPASSET MAT NASJONALT OG INTERNASJONALT
Persontilpasset mat har etablert seg som et viktig forskningsfelt internasjonalt, men også som en stor mattrend de senere årene, noe som gjør kompetansefeltet høyaktuelt. Persontilpasset mat kan for eksempel omfatte proteinberiking av mat til eldre og / eller berikede sportsdrikker for treningsaktører. Persontilpassing av mat defineres for de fleste ikke ned på individnivå, men det er mat tilpasset ulike forbrukergruppers spesielle behov. En slik gruppe er personer med tygge- og svelgevansker, der eldre inngår som en stor gruppering.
I de nasjonale faglige råd sier Helsedirektoratet at det du spiser og drikker påvirker helsen din. Sunn og variert kost kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære og med riktig hverdagskost kan en forebygge sykdom. De faglige rådene omtaler også kosthold ved dysfagi, dette er en diagnose for personer med tygge- og svelgevansker.
Informasjonen som Helsedirektoratet har på sine hjemmesider, blir bare delvis dekket gjennom Kosthåndboken. Helsedirektoratet ved seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug sier de fremover vil publisere deler av Kosthåndboken som faglige råd på nettet. Planen er videre å utvikle Kosthåndbokens kapitler om mattilbudet til nasjonale retningslinjer etter hvert. På grunn av ressurssituasjonen, har arbeidet blitt satt på vent. Når det gjelder faglige råd om IDDSI, har Helsedirektoratet mulighet til å legge inn informasjon om dette på sine temasider - om ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten - uavhengig av prosessen med nye faglige retningslinjer. Kosthåndboken har i en årrekke vært et aktivt hjelpemiddel for å sikre god kvalitet i ernærings-arbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. God kvalitet handler om forsvarlighet og at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Kosthåndboken kan styrke ernæringskompetansen i helse- og omsorgstjenesten og kan også være et verktøy for å innføre relevante nasjonale faglige retningslinjer.
GRUPPER I SAMFUNNET MED DYSFAGI
Personer som har diagnosen dysfagi har vansker med å svelge mat og drikke. Diagnosen kan oppstå ved en rekke sykdommer eller ved skader på sentralnervesystemet. Dette kan omfatte pasienter med hjerneslag, demens, Parkinson eller hjernesvulst. I tillegg kan dysfagi forekomme ved skader i munn og svelg, eksempelvis etter kirurgi eller strålebehandling, eller som følge av muskelsvekkelse grunnet alder og red
