Den folkekjære svenske artisten er kjent for sitt brennende politiske engasjement og sin støtte til frigjøringsbevegelser og revolusjonære verden over, som ANC og Mandela i Sør-Afrika, ZANU og Mugabe i Zimbabwe, Castro på Cuba - og Ortegas sandinistbevegelse i Nicaragua.
Sammen med andre engasjerte artister som Åge Aleksandersen og Bjørn Afzelius holdt han på 70- og 80-tallet en rekke konserter til støtte for sandinistene og det nicaraguanske folket.
Da sandinistene med Daniel Ortega i spissen i 1979 klarte å styrte det forhatte Somoza-diktaturet, var Wiehe blant de første i rekken av gratulanter. Med bankende hjerte framførte han sanger som hyllet revolusjonen.
- Et lys i mørket
- I Latin-Amerika hadde militærjuntaer kuppet makta i land etter land, nesten alle unntatt Cuba og Costa Rica. Da sandinistene seiret i 1979 var det et lys i det kontinentale mørket. Det var derfor jeg ble så engasjert i Nicaragua, forteller Mikael Wiehe.
- Jeg var i Nicaragua flere ganger og knyttet kontakter med folk som jeg fortsatt har kontakt med. Det var først og fremst kunstnere og artister, som for eksempel brødrene Godoy og Katia Cardenal.
Én etter én av Mikael Wiehes gamle venner forlater nå Nicaragua i frykt for eget liv - i frykt for den samme mannen de støttet og hyllet for 40 år siden. Blant dem sandinistrevolusjonens musikk-ikon, selveste nasjonalpoeten, Carlos Mejia Godoy.
For å gjøre en lang historie kort: Frigjøringshelten fra 70-tallet, Daniel Ortega, er i dag Nicaraguas mest forhatte mann.
Ortega var først president fra 1979 til 1990. Seksten år senere, i 2006, gjorde han comeback etter å ha inngått en pakt med «gamle erkefiender» som den katolske kirken, arbeidsgivere i næringslivet og reaksjonære politikere som den gjennomkorrupte eks-presidenten Arnoldo Aleman.
Siden har han tviholdt på makta.
I stedet for demokrati, frihet og folkelig engasjement er Ortegas styre preget av korrupsjon, maktmisbruk og undertrykking av opposisj
