- Det hender vi får noen blikk når vi passerer sperrebåndet på vei opp til kontoret, innrømmer fylkessekretæren og bøyer seg ned for å ikke slå hodet i den lave døra.
Vel inne er gulvet skjevt og tømmerveggene gamle, men takhøyden er stor. Her jobber fem fylkesansatte, og frivillige og andre interesserte er alltid velkomne. Denne kvelden skal lokalene fylles til fylkesstyremøte, så det blir en lang dag på Synnøve. Det er hun heldigvis vant til, etter et år som nestleder i Naturvernforbundet.
- Det har blitt mye arbeid, men jeg har god kapasitet og elsker å jobbe. Samtidig har jeg problemer med å si nei og er en skikkelig tidsoptimist, så det har vært vanskelig å få tid til et liv ved siden av, innrømmer hun.
Det er dette som danner bakgrunnen for at hun har takket nei til gjenvalg som nestleder i Naturvernforbundet. Det ble rett og slett for liten tid til å nyte den naturen hun jobber så hardt for å bevare. Dessuten ønsker hun å fokusere på jobben som fylkessekretær i Hordaland, så helt borte blir hun ikke.
Ingen dag uten møter! I dag er det kollega og rådgiver Rasmus Rasmussen som har en del på agendaen. Foto: Lise Helseth Eide
Kampen mot monstermastene
Og godt er det, for Synnøve Kvamme har, til tross for sin unge alder, lang fartstid i Naturvernforbundet - og enda lenger som miljøverner. Hun vokste opp i en friluftslivinteressert familie i vakre Hardanger, og der fikk kjærligheten til naturen plass til å blomstre.
- Jeg elsket å springe ute i ura, på jakt etter grotter og dyr. Det var stor stas å gå på fjellturer, helst uten voksne! Familien vår har ei gammal støl, og der tilbrakte jeg de fleste påsker og sommerferier, foreller Synnøve.
Idyllen var komplett, i hvert fall fram til 2008. Da skjedde det som skulle endre livet til Synnøve for alltid, og interessen for natur ble snudd til et brennende engasjement. Statnett fikk konsesjon til å bygge en 92,3 kilometer langkraftlinje gjennom Hardanger, fra Simadal i Eidfjord til Samnanger. Kraftlinja skulle få master på mellom 25 og 45 meter og gikk i prinsippet rett oppom stølen til familien Kvamme. Det ble straks personlig.
'- Jeg satt
