SKOG
14.06.2017
Det finnes ingen oppskrift på hvor du lettest finner sopp. Mye av gleden ligger i letingen. Finn dine egne steder i gammel skog. Etter hvert får du erfaring og et øvet «soppblikk».
-Skal du ut på din første sopptur, har du mye glede foran deg, hevder soppekspert Terje Spolen Nilsen fra Hønefoss.
Tømmermåleren Terje er en kjent figur i det norske soppmiljøet gjennom mange tiår.
De vanlige matsoppene som finnes i skogen, mykorrhizasoppene, lever i nært samarbeid (symbiose) med trær. Hoveddelen av soppen finnes under bakken. Her samarbeider den med røttene til treet. Treet tilbyr næring fra fotosyntesen og soppen betaler ved å skaffe treet lettere tilgang til mineralene som finnes under humuslaget. «Soppen» du ser og spiser, er fruktlegemet, tilsvarende eplet på epletreet. Den skal spre sporene og dermed sikre videreformeringen.
- Vi kaller det «fruktifisering», smiler Terje.
DET STORE SPØRSMÅLET er hvor du starter letingen.
For har du først smakt egenplukket sopp, stekt i ekte smør med fine dryss av salt, er det lett å bli hekta. Ingen oppgir hvor de har sine beste soppsteder. Du må finne dem sjøl.
Gå til medietTømmermåleren Terje er en kjent figur i det norske soppmiljøet gjennom mange tiår.
De vanlige matsoppene som finnes i skogen, mykorrhizasoppene, lever i nært samarbeid (symbiose) med trær. Hoveddelen av soppen finnes under bakken. Her samarbeider den med røttene til treet. Treet tilbyr næring fra fotosyntesen og soppen betaler ved å skaffe treet lettere tilgang til mineralene som finnes under humuslaget. «Soppen» du ser og spiser, er fruktlegemet, tilsvarende eplet på epletreet. Den skal spre sporene og dermed sikre videreformeringen.
- Vi kaller det «fruktifisering», smiler Terje.
DET STORE SPØRSMÅLET er hvor du starter letingen.
For har du først smakt egenplukket sopp, stekt i ekte smør med fine dryss av salt, er det lett å bli hekta. Ingen oppgir hvor de har sine beste soppsteder. Du må finne dem sjøl.