BUSKAP
26.03.2021
Erling Gjessing er ikke i tvil - faste kjørespor tar han rett vei.
Veien med faste kjørespor begynte med et maskinsamarbeid, og Erling Gjessing har nå vært gjennom fire sesonger. Erling driver en økologisk gård i Sande i Vestfold. Der dyrker han korn, engfrø og eng til fôr. I tillegg har han ei melkekvote på 417 000 liter. Gården drives som en familiegård, og Erling har god arbeidsfordeling med kona og døtrene.
Faste kjørespor i grasåra
Det er i grassåra det blir gjennomført faste kjørespor, sier Erling. - Skal jeg gjøre det i åpen åker også må det betydelig med investeringer og omveltninger til. Men det kan kanskje være et mål for framtida. Foreløpig er grashøstinga prioritert. Det er da de tyngste overfartene skjer. Bonden sjøl er helt klar på at det er en stor fordel å ikke tråkke over alt, samtidig som det blir visuelt fint, sier han. Sjøl har han ingen dokumentasjon, men han støtter seg til utenlandske forsøk som viser både avlingsgevinst og positive effekter på jorda og enga.
Liker utvikling
Erling er en nysgjerrig type som liker utvikling. Han har samarbeida med Jon Herman Wold-Hansen i flere år, og sammen har de inspirert hverandre til å satse på faste kjørespor. Utstyret som brukes i grashøstinga er tungt, og forholda ikke alltid optimale. - Målet mitt er mest og best mulig fôr, sier Erling. Jeg opplever at det er en fordel å begrense kjøringa på enga, særlig de tyngste maskinene. Spora er veldig synlige, så jeg opplever faste kjørespor som fornuftig. Jeg ønsker å unngå at jord og eng blir kjørt i stykker. I tillegg blir arbeidet mer effektivt når kjørespora er bestemt på forhånd.
Til førsteslåtten slås det 500 dekar, og så blir noe beita utover. For å klare å gjennomføre faste kjørespor må man være litt streng med seg sjøl, mener Erling. Det er ikke bare å kjøre på kryss og tvers. Sjøl om vogna er full midt inne på skiftet må sporet følges ut til vendeteigen, før nesa kan settes mot siloen. Et slikt regime medfører økt bevissthet rundt kjøringa, og det i seg sjøl har stor verdi også der det ikke drives med faste kjørespor.
Åttemeters system
Grasslåtten skjer i et åttemeters system, sjøl om slåmaskina er ni. Slåmaskina er av typen Claas Disco 9200 og drives av en John Deere 6155R. Foran sitter det 600hjul og bak 710. Gps-systemet er John Deere Green Star Starfire 6000. Erling sprer graset sitt sjøl. Da kjøres det i spora til slåmaskinen, og det spres tre skår av gangen. Samleriva kjøres med faste kjørespor og er av typen Class Liner 2900. Denne dras av en noe mindre John Deere 6130R med 550-hjul foran og 650-hjul bak. Det brukes to forskjellige vogner ved innhøsting, Claas Cargo 8400 med 800-hjul og Claas Quantum 4700 med 710hjul. Sistnevnte har ei egenvekt på sju tonn, og kan laste 32 kubikkmeter, så totalvekta blir temmelig stor. Det meste av graset blir kjørt og lagt i plansilo, men noe blir også pakka i baller. Det kan diskuteres om det er smartest med smale eller breie hjul når all kjøringa skjer i samme spor. Smalere hjul ville gitt mindre spordekning, men samtidig er det en fordel med breie hjul om traktoren skal på jord der det ikke er faste kjørespor.
- Faste kjørespor er ikke like lett å gjennomføre ve
Gå til medietFaste kjørespor i grasåra
Det er i grassåra det blir gjennomført faste kjørespor, sier Erling. - Skal jeg gjøre det i åpen åker også må det betydelig med investeringer og omveltninger til. Men det kan kanskje være et mål for framtida. Foreløpig er grashøstinga prioritert. Det er da de tyngste overfartene skjer. Bonden sjøl er helt klar på at det er en stor fordel å ikke tråkke over alt, samtidig som det blir visuelt fint, sier han. Sjøl har han ingen dokumentasjon, men han støtter seg til utenlandske forsøk som viser både avlingsgevinst og positive effekter på jorda og enga.
Liker utvikling
Erling er en nysgjerrig type som liker utvikling. Han har samarbeida med Jon Herman Wold-Hansen i flere år, og sammen har de inspirert hverandre til å satse på faste kjørespor. Utstyret som brukes i grashøstinga er tungt, og forholda ikke alltid optimale. - Målet mitt er mest og best mulig fôr, sier Erling. Jeg opplever at det er en fordel å begrense kjøringa på enga, særlig de tyngste maskinene. Spora er veldig synlige, så jeg opplever faste kjørespor som fornuftig. Jeg ønsker å unngå at jord og eng blir kjørt i stykker. I tillegg blir arbeidet mer effektivt når kjørespora er bestemt på forhånd.
Til førsteslåtten slås det 500 dekar, og så blir noe beita utover. For å klare å gjennomføre faste kjørespor må man være litt streng med seg sjøl, mener Erling. Det er ikke bare å kjøre på kryss og tvers. Sjøl om vogna er full midt inne på skiftet må sporet følges ut til vendeteigen, før nesa kan settes mot siloen. Et slikt regime medfører økt bevissthet rundt kjøringa, og det i seg sjøl har stor verdi også der det ikke drives med faste kjørespor.
Åttemeters system
Grasslåtten skjer i et åttemeters system, sjøl om slåmaskina er ni. Slåmaskina er av typen Claas Disco 9200 og drives av en John Deere 6155R. Foran sitter det 600hjul og bak 710. Gps-systemet er John Deere Green Star Starfire 6000. Erling sprer graset sitt sjøl. Da kjøres det i spora til slåmaskinen, og det spres tre skår av gangen. Samleriva kjøres med faste kjørespor og er av typen Class Liner 2900. Denne dras av en noe mindre John Deere 6130R med 550-hjul foran og 650-hjul bak. Det brukes to forskjellige vogner ved innhøsting, Claas Cargo 8400 med 800-hjul og Claas Quantum 4700 med 710hjul. Sistnevnte har ei egenvekt på sju tonn, og kan laste 32 kubikkmeter, så totalvekta blir temmelig stor. Det meste av graset blir kjørt og lagt i plansilo, men noe blir også pakka i baller. Det kan diskuteres om det er smartest med smale eller breie hjul når all kjøringa skjer i samme spor. Smalere hjul ville gitt mindre spordekning, men samtidig er det en fordel med breie hjul om traktoren skal på jord der det ikke er faste kjørespor.
- Faste kjørespor er ikke like lett å gjennomføre ve
