Innlegget i Aftenposten vakte betydelig oppsikt, tross begynnende norsk sommervarme. Det er ikke ofte to tidligere bistandstopper, begge veteraner på 80+, stiller grunnleggende, kritiske spørsmål ved norsk bistand.
I dag er det lite snakk om hva disse pengene brukes til. Kanskje fordi det er mange involverte som har en personlig interesse av virksomheten? spør de, med anslag av ungdommelig frekkhet.
Grimstad og Vraalsen er særlig kritisk til en utvanning av bistandsdefinisjonen. Sikkerhetspolitikk og asylmottak i Norge hører ikke hjemme på bistandsbudsjettet, mener de, og etterlyser en klarere fattigdomsorientering. Kanskje er tiden kommet for å rydde opp. () For å bidra til å hjelpe frem de fattigste menneskene i verden. skriver de to - med bakgrunn fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Både statssekretær og utenriksminister, fra Høyre, måtte etter hvert på banen - for å motvirke det rødgrønne eldreopprøret. I slutten av juli, etter to innlegg fra herrene Grimstad og Vraalsen, er Børge Brende såpass irritert at han sender et krast svar, som publiseres i samme avis. Norsk bistand er ikke et fristed for politikere og administrasjon til å bruke penger slik det passer dem, skriver utenriksministeren.
Brende fastslår at norsk bistand er i verdensklasse, ramser opp resultater på ulike arenaer og fastslår at det finnes klare regler for hvordan pengene skal brukes.
Telefonen fra Mandela
I et rødmalt rekkehus på fredelige Ormøya i Oslofjorden sitter en tidligere Norad-direktør og humrer over at han og kameraten Tom har klart å sparke både utenriksministeren, NRK og Aftenposten opp fra solsengene i sommervarmen.
Litt hvitere i håret er han blitt, men 17 år etter at han ga seg i utenrikstjenesten, er han fortsatt samfunnseng
