- Vest-Balkan kan eksplodere, og det kan skje raskere enn vi tror, sa utenriksminister Børge Brende da han presenterte stortingsmeldingen.
Planen for økt norsk innsats kommer etter flere år med en gradvis nedtrapping av norsk bistand til regionen, og i en erkjennelse av at utviklingen ikke har gått i ønsket positiv retning de siste par årene. Selv nærmere 20 år etter at krigene var over, er situasjonen på Vest-Balkan fortsatt skjør.
Styrking av rettsstaten, samarbeid og forsoning mellom landene, utvikling av bærekraftige økonomier og styrking av sivilt samfunn skal fremdeles være prioriterte områder for norsk bistand. Vi skal også videreføre lange tradisjoner for samarbeid om forsvar og forsvarsreform. Tiltak mot religiøs radikalisering vil bli viet mer oppmerksomhet, heter det i Veivalgmeldingen.
Bosnia størst
Helt siden krigene brøt ut i det tidligere Jugoslavia i 1991 har Norge gitt ulike former for bistand til området. Om lag ti milliarder norske kroner tilfløt regionen fra det norske bistandsbudsjettet i perioden 1991 til 2008. Demokratibygging, menneskerettigheter og reformer i justissektoren stod sentralt. Bosnia-Hercegovina er det landet som har mottatt de største bidragene, mens det også har gått norsk bistand til Kosovo, Makedonia, Serbia, Kroatia og Albania.
Men bistanden er i dag på et klart lavere nivå enn for 5-10 å