Før jeg begrunner det nærmere, tillat meg to små sidebemerkninger for å unngå misforståelser og lekepistolskyttergravskriger i kommentarfelt:
En god administrasjon er avgjørende for utviklingen av HiOA. En god saksbehandler er like sentral i organisasjonen som en god underviser, begge bør oppleve anerkjennelse for arbeidet sitt, fra ledere, kolleger og studenter.
God husholdering med og prioritering av ressursene er en generell utfordring for alle deler av høyskolen, ikke bare støttefunksjonene, men også undervisning og forskning.
Når det er sagt, er det likevel grunn til å anta at de samlede administrative kostnadene våre er for høye, de administrative ressursene til dels feilplasserte, og at det kontinuerlig er behov for systematisk effektiviseringsarbeid. Dette er det mange grunner til, jeg begrenser meg til fire:
Fordi virksomheter av vår type generelt mangler insentiver for effektivisering og reduserte administrasjonskostnader,
Fordi HiOA har gjennomgått organisatoriske endringer som tilsier at administrasjonskostnadene har økt,
Det lille vi har av empirisk kunnskap tilsier det, og
Det vi ikke gjør i dag, får vi svi for om fem år.
(Oddgeir Osland. Foto: Lene Sørøy Neverdal)
Svake insentiver og svakt innsyn fører til økt byråkrati
Til 1. Med vår type virksomhet mener jeg statlige virksomheter med svak konkurranseeksponering og sterkt stillingsvern. Men er ikke dette et reduksjonistisk blåruss-blikk på en akademisk institusjon? Nei, ikke i en diskusjon om administrasjonskostnader. Den diskusjonen handler om hvordan vi kanaliserer mest mulig ressurser til kjernevirksomheten, som utdanning og forskning, og til de aktiviteter som understøtter dette mest mulig effektivt.
Det å være konkurranseutsatt har sine ulemper, og de fleste av oss er enige om at norsk utdanningspolitikk bør fremme akademiske institusjoner som er statlig eid, med begrenset konkurranseeksponering og stor grad av autonomi. Men det å være konkurranseutsatt har også sine fordeler, som sterke insentiver for kontinuerlig vurdering av kostnadsbruk og o
