Fagpressenytt

Fôr er den største innsatsfaktoren i melkeproduksjonen, og økt fôreffektivitet må være et klart mål ettersom det øker lønnsomheten, reduserer utslippet av klimagasser og tapet av næringsstoffer til miljøet.

Påvirker fôreffektiviteten
Hos melkekyr påvirkes fôreffektiviteten hovedsakelig av to forhold: 1) Fordeling av fôrenergien til henholdsvis vedlikehold, kroppsreserver og melk og 2) tap av energi ved fordøyelse av fôret og tap av varme ved omsetting av energien til vedlikehold, melk og tilvekst. Under punkt 2 er det spesielt variasjon i fordøyelse og produksjon av metan i vomma som er av interesse samt utnyttelsen av energien til melkeproduksjon. Disse faktorene er igjen påvirket av fôringsopplegg, genetikk og kuas fysiologiske tilstand. Forbedring i fôreffektivitet krever fokus både på enkeltkyr og besetningsforhold knyttet til fôringsstrategier og optimalisering av fôrrasjonens sammensetting. Målet må være å identifisere dyr eller driftsopplegg som produserer samme mengde melk ved bruk av mindre fôr eller opplegg som gir høyre melkeproduksjon uten å måtte øke fôropptaket og tapet av næringsstoffer til miljøet.

Hvordan beregnes fôreffektiviteten
Fôreffektivitet kan beregnes på flere måter. For praktisk bruk er forholdet mellom energikorrigert melk (kg/dag) og samlet tørrstoffopptak (kg/dag) mye brukt. Et forholdstall lavere enn 1,2 karakteriseres som lav fôreffektivitet, mellom 1,3-1,5 som middels og over 1,5 som høy effektivitet. En tidligere artikkel i Buskap nr. 4 i 2013 gikk det tydelig fram at kyrnes energibalanse har avgjørende betydning for fôreffektiviteten. Når kyrne er i energibalanse (100 prosent; samsvar mellom energibehov og energitilførsel) er fôreffektiviteten 1,5. En energibalanse på 115 prosent tilsvarer en overfôring på 15 prosent og fôreffektiviteten blir kun 1,2. Interessant fra denne studien er variasjonen i fôreffektivitet ved den samme be