Fagpressenytt

Vi hører ofte at Norge har lite fattigdom, men det er grunn til å nyansere dette bildet. Norge var i 2015 på tiende plass av 31 land med hensyn til å ha lavest andel fattige innbyggere under 65 år før sosiale overføringer, blant annet trygd og sosialhjelp. Gitt at norsk økonomi slapp lettere enn de fleste andre land fra følgene av finanskrisen fra 2008 og framover, er ikke dette spesielt imponerende. Når Norge ikke kom dårligere ut, henger det i høy grad sammen med at vi hadde høy yrkesdeltakelse og lavere spredning i lønnsnivå takket være solidarisk lønnspolitikk, enn de fleste andre europeiskeland.

I 2015 var det bare seks europeiske land som hadde lavere andel fattige blant folk i jobb enn Norge. Ser vi på andel fattige blant personer under 65 år etter sosiale overføringer, var bildet gunstigere for Norge i 2015. Her var Norge på fjerde plass blant landene med lavest andel fattige. Forskjellen mellom tiende- og fjerdeplass tilsier at den norske velferdsstaten virket bedre enn mange andre velferdsstater. Men virket den norske velferdsstaten godt nok? Andelen personer under 65 år som var fattige etter overføringer, vokste i perioden fra 2012 til 2016. Særlig markant var økningen i andel fattige under 16 år. Den økte ifølge Eurostat fra 7,8 til 12,3prosent.

Økningen er særlig bekymringsfull siden barn mer enn voksne vil kunne merkes av vanskelige kår for mange år framover, for eksempel av å erfare at de må unnvære forbru