Norsk Skogbruk
24.03.2023
Skogbruket må være bevisst på karbonmarkedet. Det vil påvirke tømmertilgangen og kan bli en trussel mot industrien. Men Ikke nødvendigvis. Skogskarbonprosjekter gir også muligheter. Det avhenger av skogtype og hva slags skogbehandling man velger.
Dette er hovedbudskapet som konsulent Glen O'Kelly framførte på Fastmarkets webinar nylig. Her snakker han om skogens rolle i det voksende karbonmarkedet og hvordan økende etterspørsel etter karbonkvoter påvirker tømmermarkedet.
FRA UTSLIPPSKUTT TIL FANGST OG LAGRING
Bakgrunnen for karbonmarkedet er selvsagt å nå klimamålene og å unngå en overopphetet klode. O'Kelly starter derfor med dagens situasjon som et bakteppe for hvorfor det er så viktig å bruke skogen som verktøy for å nå klimamålene.
- 196 land har signert Parisavtalen med mål om å begrense oppvarmingen av kloden til ikke mer enn 2 grader - eller aller helst ikke mer enn 1,5 grad. Men dagens politikk er ikke nok.
Innfrir vi alle løftene som er gitt, kan vi begrense oppvarmingen til mellom 1,6 og 2,5 grad. Dagens politikk fører oss imidlertid mot en oppvarming på mellom 2,5 og 3,4 grader. Det betyr at vi må gå kraftigere til verks, innleder O'Kelly og påpeker at det ikke holder å kutte utslipp, men at det stadig blir viktigere å kunne fjerne karbon fra atmosfæren for nå målene.
- Fokuset har til nå i stor grad vært å kutte utslipp gjennom å energieffektivisere og å utvikle ny teknologi for å øke graden av fornybar energi. Men vi må nå jobbe mye mer med å fjerne karbon fra atmosfæren på naturens vilkår, gjennom biomassens fangst og lagring og særlig skogens evne til å suge opp karbon fra lufta, mener O'Kelly.
ENORMT POTENSIAL I SKOGEN
For skogen har et enormt potensial for karbonopptak og lagring. - Skogen lagrer store mengder karbon både i trærne, men også i jorda, strø og i død ved, påpeker O'Kelly og refererer til svenske Skogforsks oversikt. Denne viser hvordan skogen lagrer rundt 760 tonn CO2-ekvivalenter pr hektar når både trær, jord og død ved er tatt med, der litt under halvparten er stammene. (Se figur 1).
Men skogens karbonutslipp og -fangst varierer. O'Kelly viser utvikling i ulike skogtyper fra 2001 og 2018 (se figur 2). Forskningstallene bekrefter imidlertid at skogen alltid tar opp mer enn den slipper ut slik at lagrene øker, - selv i tropene, der de største utslippene finner sted. - Fangst skjer i alle skogtyper og skogarealene og lagrene øker, men utslipp og opptak fungerer litt forskjellig i de ulike skogtypene, sier O'Kelly, og understreker at disse forskjellene påvirker hvor og hvordan karbonprosjekter i skog bør gjøres.
NATURBASERT KARBONFANGST ER ATTRAKTIVT
Potensialet for biomassen som karbonfanger er altså kjempestort med de rette tiltakene. Og det er her karbonmarkedet blir et stimuli for å øke opptaket. O'Kelly viser dessuten at naturbasert fangst og lagring av karbon gjerne gjennom skogbruk, er svært attraktivt på markedet, nest etter kunstig fangst og lagring. Å unngå utslipp og bruk av fornybar energi er litt mindre attraktivt. - Skogbruk og arealbruk har representert halvparten og med det vært
Gå til medietFRA UTSLIPPSKUTT TIL FANGST OG LAGRING
Bakgrunnen for karbonmarkedet er selvsagt å nå klimamålene og å unngå en overopphetet klode. O'Kelly starter derfor med dagens situasjon som et bakteppe for hvorfor det er så viktig å bruke skogen som verktøy for å nå klimamålene.
- 196 land har signert Parisavtalen med mål om å begrense oppvarmingen av kloden til ikke mer enn 2 grader - eller aller helst ikke mer enn 1,5 grad. Men dagens politikk er ikke nok.
Innfrir vi alle løftene som er gitt, kan vi begrense oppvarmingen til mellom 1,6 og 2,5 grad. Dagens politikk fører oss imidlertid mot en oppvarming på mellom 2,5 og 3,4 grader. Det betyr at vi må gå kraftigere til verks, innleder O'Kelly og påpeker at det ikke holder å kutte utslipp, men at det stadig blir viktigere å kunne fjerne karbon fra atmosfæren for nå målene.
- Fokuset har til nå i stor grad vært å kutte utslipp gjennom å energieffektivisere og å utvikle ny teknologi for å øke graden av fornybar energi. Men vi må nå jobbe mye mer med å fjerne karbon fra atmosfæren på naturens vilkår, gjennom biomassens fangst og lagring og særlig skogens evne til å suge opp karbon fra lufta, mener O'Kelly.
ENORMT POTENSIAL I SKOGEN
For skogen har et enormt potensial for karbonopptak og lagring. - Skogen lagrer store mengder karbon både i trærne, men også i jorda, strø og i død ved, påpeker O'Kelly og refererer til svenske Skogforsks oversikt. Denne viser hvordan skogen lagrer rundt 760 tonn CO2-ekvivalenter pr hektar når både trær, jord og død ved er tatt med, der litt under halvparten er stammene. (Se figur 1).
Men skogens karbonutslipp og -fangst varierer. O'Kelly viser utvikling i ulike skogtyper fra 2001 og 2018 (se figur 2). Forskningstallene bekrefter imidlertid at skogen alltid tar opp mer enn den slipper ut slik at lagrene øker, - selv i tropene, der de største utslippene finner sted. - Fangst skjer i alle skogtyper og skogarealene og lagrene øker, men utslipp og opptak fungerer litt forskjellig i de ulike skogtypene, sier O'Kelly, og understreker at disse forskjellene påvirker hvor og hvordan karbonprosjekter i skog bør gjøres.
NATURBASERT KARBONFANGST ER ATTRAKTIVT
Potensialet for biomassen som karbonfanger er altså kjempestort med de rette tiltakene. Og det er her karbonmarkedet blir et stimuli for å øke opptaket. O'Kelly viser dessuten at naturbasert fangst og lagring av karbon gjerne gjennom skogbruk, er svært attraktivt på markedet, nest etter kunstig fangst og lagring. Å unngå utslipp og bruk av fornybar energi er litt mindre attraktivt. - Skogbruk og arealbruk har representert halvparten og med det vært
