Min nylig publiserte avhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) har fokus på forvaltning av plantegenetiske ressurser i landbruket og frøsystemer i Etiopia. Den identifiserer politiske og institusjonelle barrierer på flere nivåer som kan hindre bøndenes tilgang til mangfold av frø med ønskede egenskaper for gode avlinger. Barrierene kan være både lokale, nasjonale og internasjonale.
Økende privatisering av frø internasjonalt ledet til at Etiopia fra starten av 1990-tallet sluttet å dele sine plantegenetiske ressurser med internasjonale forskere og planteforedlere.
Teshome Hunduma Mulesa er forsker ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric, NMBU.
En viktig ambisjon i den norske regjeringens utviklingssatsing i det globale sør er å støtte bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetisk mangfold i landbruket. Fokuset er på å sikre småbønders, forskeres og planteforedleres tilgang til plante genetisk mangfold med et mål om å støtte klimatilpasning og styrke matsikkerhet.
En av Norges internasjonalt anerkjente satsinger på feltet er etableringen av Svalbard frøhvelv. Hensikten med hvelvet er å ha et «back-up»-anlegg for å lagre deler av frøprøver fra nasjonale og internasjonale genbanker fra hele verden. Norge har også vært en aktiv partner i internasjonale politiske prosesser som gjelder genetiske ressurser, inkludert FAOs
