BUSKAP
08.10.2023
Det finnes nesten ikke okser som er homozygot kolla, homozygot for A2-varianten av beta-kasein og homozygot for B-varianten av kappa-kasein. Med genredigering er det mulig å lage okser som har alle egenskapene.
Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling i genredigeringmetoder, med CRISPR som den viktigste og mest kjente. De nye metodene gjør det mulig å lage presise endringer i arvestoffet uten bruk av DNA fra fremmede arter og har potensial til å revolusjonere avlsarbeidet i planter og husdyr. Per i dag faller all genredigering innunder det strenge GMO-regelverket i EU, men det går nå politiske prosesser både i Norge og EU med forslag til endringer i lovverk og reguleringer (se artikkel på side 10).
Genredigering for sykdomsresistens
Internasjonalt er det mye forskningsaktivitet og genredigering blir brukt til å avle frem okser og kyr med flere type egenskaper. En del av de første anvendelsene er velkjente mutasjoner og egenskaper, slik som kollethet og mutasjoner som gir kortere eller lysere pels og dermed økt toleranse for høye temperaturer. I USA og flere av de andre store landene utenfor EU vil denne type genredigering med velkjente mutasjoner bli godkjent for produksjon og salg på lik linje med konvensjonelt avlede dyr. Genredigering av nye mutasjoner og nye typer egenskaper krever langt mer forskningsarbeid og detaljforståelse av arvestoffet, men kan gi banebrytende resultater som for eksempel resistens mot sykdommer. Genredigerte griser som er resistente mot PRRS-viruset ble publisert allerede i 2016, og slike griser er nå i prosess med å bli godkjent for kommersiell produksjon i USA. Nylig ble lignende resultater publisert for storfe, med en genredigert kalv som er resistent mot virussykdommen bovin virusdiare (BVDV). Internasjonalt er det mange pågående forskningsprosjekter hvor genredigering benyttes for å forbedre ulike typer egenskaper, så det neste årene vil vi se mye mer av resultater og muligheter.
Fo
Gå til medietGenredigering for sykdomsresistens
Internasjonalt er det mye forskningsaktivitet og genredigering blir brukt til å avle frem okser og kyr med flere type egenskaper. En del av de første anvendelsene er velkjente mutasjoner og egenskaper, slik som kollethet og mutasjoner som gir kortere eller lysere pels og dermed økt toleranse for høye temperaturer. I USA og flere av de andre store landene utenfor EU vil denne type genredigering med velkjente mutasjoner bli godkjent for produksjon og salg på lik linje med konvensjonelt avlede dyr. Genredigering av nye mutasjoner og nye typer egenskaper krever langt mer forskningsarbeid og detaljforståelse av arvestoffet, men kan gi banebrytende resultater som for eksempel resistens mot sykdommer. Genredigerte griser som er resistente mot PRRS-viruset ble publisert allerede i 2016, og slike griser er nå i prosess med å bli godkjent for kommersiell produksjon i USA. Nylig ble lignende resultater publisert for storfe, med en genredigert kalv som er resistent mot virussykdommen bovin virusdiare (BVDV). Internasjonalt er det mange pågående forskningsprosjekter hvor genredigering benyttes for å forbedre ulike typer egenskaper, så det neste årene vil vi se mye mer av resultater og muligheter.
Fo
