Publisert fredag 08. september 2023 - 15:37 Oppdatert fredag 08. september 2023 - 15:56 Del på e-post
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Militærkuppet i Niger, som startet 26. juli med en kunngjøring på riksdekkende TV i Niger om at presidenten var avsatt, har fått bred oppmerksomhet.
I etterkant har det særlig vært søkelys på risikoen for en militær intervensjon fra de andre vestafrikanske landene. Dette kunne komme til å bli møtt av en allianse mellom den nye militærregjeringen og militærregimene i nabolandene Mali og Burkina Faso, kanskje med Wagner-gruppen involvert.
Likevel, når man snakker med folk på gata, forteller mange - særlig i provinsene - at livet fortsetter omtrent som før.
Blandede reaksjoner i befolkningen
Middelklassen bekymrer seg for at banksystemet rammes av reaksjoner fra Sentralbanken for de vestafrikanske statene.
I byene merker man at strømkuttene blir lengre og hyppigere, grunnet sanksjonene fra Nigeria. Tilsynelatende styrker slike sanksjoner oppslutningen om det nye regimet, skjønt det er vanskelig å bedømme hvem og hvor mange de regimevennlige demonstrantene i hovedstaden Niamey egentlig er.
Ved tidligere anledninger, som etter angrepet på redaksjonen til Charlie Hebdo i den tidligere kolonimakten Frankrike, har en svært begrenset, men høylytt mobb forårsaket vesentlige ødeleggelser i Niamey, mens folk flest har forsøk å begrense skadene.
De sinteste har syntes godt i nyhetssendingene, men har tidligere hatt begrenset støtte lokalt.
Reiser man videre ut på landsbygda, er det mye som tyder på at det er andre ting og utfordringer enn kuppet som fortsetter å oppta og bekymre befolkningen.
Utfordringer på landsbygda
Ny forskning fra Fafo, støttet med midler fra Atlas-alliansen viser at det har vært tre samtidige sjokk som rammet landsbygda i forkant av kuppet: Pandemirestriksjoner, væpnede grupper på fre
