Fagpressenytt

Jemen. FN har kalt det vår tids største humanitære katastrofe. Likevel går det hele under radaren. Ikke helt, vi vet om det, har sett bilder av pinnete barn. Redd Barnas bønn om penger legger seg inn mellom bursdagshilsener og ski-bilder i facebook-feeden.

Men det er akkurat som om det ikke er mer å si - bare at det er forferdelig og hva kan vi gjøre? En låst konflikt uten ende.

Dessuten er det pandemi, vi har sunket inn i oss selv, og i denne merkelige døsen av venting på at livet skal starte opp igjen, blir hjernen slapp. Men så får jeg tilsendt en lenke - det er en dokumentar jeg skal se, den er fra HUMAN dokumentarfilmfestival som jeg gjør en jobb for.

Lyden av barn som dør

I løpet av de neste 40 minuttene som filmen varer, våkner jeg fra vintermørke og nedstengning. Dokumentaren heter Hunger Ward laget av Skye Fitzgerald, en Oscar- og Emmy nominert regissør.

Et kamera festet til en drone senker meg ned i et beskjedent sykehus i Jemen. Små barn, for små for alderen si