Bok og bibliotek
06.09.2018
Biblioteket har høy legitimitet også blant dem som ikke bruker det. Men står det overfor en utfordring dersom det i økende grad profilerer seg gjennom tilbud som ikke ser ut til å gi legitimitet blant dem som ikke er brukere? Og hvordan kan den utfordringen i så tilfelle håndteres?
Prosjektet ALMPUB, et forskningsrådsfinansiert prosjekt som studerer arkivene og museene som offentlighetsinstitusjoner i en digital tid, er midtveis i den tre år lange prosjektperioden. Hva har vi så langt funnet ut?
For det første mener jeg prosjektet dokumenterer at bibliotekene faktisk brukes som møteplasser og offentlighetsinstitusjoner. Både de kvalitative studiene som vår postdoktor Cicilie Fagerlid har gjort i Oslo og som for eksempel viser hvordan lesesirkler fungerer som offentlighetsarenaer, og funn i surveyundersøkelsen vi har gjort, viser det.
Ta for eksempel andelen av bibliotekbrukere som oppgir at de har brukt biblioteket til å finne informasjon som er relevant for dem i rollen som borgere, dvs. informasjon om rettigheter og plikter man har som borger, informasjon for å holde seg allment oppdater som borger, informasjon om særlige saker man er engasjert i som borger og endeling informasjon som hjelper en til å ta beslutninger som borger.
I tabellen nedenfor ser vi andelen som oppgir at de har brukt biblioteket ofte eller nå og da til å finne informasjon knyttet til rollen som borger i seks ulike land.
Vi ser at Tyskland og Ungarn har særlig store andeler bibliotekbrukere som oppgir å ha brukt biblioteket til å finne borgerinformasjon. I Skandinavia er det de svenske brukerne som er de flittigste til å gå på biblioteket for å informere seg som borgere, men forskjellene mellom landene er ikke så voldsomt store.
De fleste som svarer at de har gått til biblioteket for å finne informasjon de trenger som borgere, oppgir at de har gjort det nå og da. Det er ikke så mange som sier at de gjør det ofte. Men i det tyske og ungarske utvalget svarer omtrent hver femte at de ofte har brukt biblioteket
Gå til medietFor det første mener jeg prosjektet dokumenterer at bibliotekene faktisk brukes som møteplasser og offentlighetsinstitusjoner. Både de kvalitative studiene som vår postdoktor Cicilie Fagerlid har gjort i Oslo og som for eksempel viser hvordan lesesirkler fungerer som offentlighetsarenaer, og funn i surveyundersøkelsen vi har gjort, viser det.
Ta for eksempel andelen av bibliotekbrukere som oppgir at de har brukt biblioteket til å finne informasjon som er relevant for dem i rollen som borgere, dvs. informasjon om rettigheter og plikter man har som borger, informasjon for å holde seg allment oppdater som borger, informasjon om særlige saker man er engasjert i som borger og endeling informasjon som hjelper en til å ta beslutninger som borger.
I tabellen nedenfor ser vi andelen som oppgir at de har brukt biblioteket ofte eller nå og da til å finne informasjon knyttet til rollen som borger i seks ulike land.
Vi ser at Tyskland og Ungarn har særlig store andeler bibliotekbrukere som oppgir å ha brukt biblioteket til å finne borgerinformasjon. I Skandinavia er det de svenske brukerne som er de flittigste til å gå på biblioteket for å informere seg som borgere, men forskjellene mellom landene er ikke så voldsomt store.
De fleste som svarer at de har gått til biblioteket for å finne informasjon de trenger som borgere, oppgir at de har gjort det nå og da. Det er ikke så mange som sier at de gjør det ofte. Men i det tyske og ungarske utvalget svarer omtrent hver femte at de ofte har brukt biblioteket
