Fagpressenytt

Metaforen «Hvordan få en lærer til å fly» springer ut av Digitalpedagogenes utprøving av dataspillet Minecraft ved Skjetten skole høsten 2016, et prosjekt finansiert av de regionale forskningsfondene. Uttrykket er hentet fra en samtale mellom to elever, hvor den ene bemerker at en mann nettopp fløy forbi på skjermen i stor fart - hvorpå den andre svarer at dette må ha vært en lærer. For dem som ikke er kjent med teknologien, kan dette virke underlig, men kort forklart er både lærere og elever deltakere i spillet, der læreren har en del virkemidler for å styre og kontrollere elever underveis; som å fryse, flytte på dem og overvåke dem fra luften.

Minecraft er et dataspill, men selve spillet er endret for skolebruk. «Education edition» er i grunnen en gigantisk simulator hvor alt er byggeklosser i ulike former og farger. Spillet er et populærkulturelt fenomen som fenger generasjonen som tilbringer mer tid foran YouTube enn TV, og er det første dataspillet som er like populært blant både jenter og gutter.

Hensikten med utprøvingen var å utvikle en ny prosjektmetode som kunne kombinere elementer fra andre kjente tverrfaglige metoder, som prosjektarbeid, problembasert læring og storyline. I tillegg hadde prosjektet et skråblikk på elever med diagnoser som ADHD og epilepsi, og hvordan de mestret arbeidsformen og teknologien. Prosjektet resulterte i interessante erfaringer, særlig når det gjelder elevstyring og lærerstyring.

Praktiske erfaringer

I dette prosjektet skulle vi utvikle noe nytt, ikke beskrive noe som allerede var. Prosjektets design handlet derfor om å lage gode forutsetninger for at skolens lærere kunne sentrere metoden rundt elevene, og samtidig tilpasse organiseringen underveis. Det ble samlet inn både kvalitative og kvantitative data. Bortsett fra elevenes begeistring for å spille dataspill på skolen, var det ikke mulig å måle seg fram til de erfaringene vi gjorde. En viktig erfaring var ikke bare det vi observerte blant elevene men hvordan lærerne taklet utprøving av nye undervisningsmetoder.

Det var vanskelig å få elevene ut i friminutt mens prosjektet pågikk. Samtidig ble relasjonen mellom lærere og elever annerledes når læreren bevegde seg inn i det som elevene regnet som sitt domene. Den digitale kulturen som barn omgir seg med i det daglige, ble med ett synlig for alle, på godt og vondt.

Elevene opplevde mye sammen i løpet av to uker prosjektarbeid. De som ikke var klassekamerater og ikke var sammen til daglig, hadde plutselig mye å snakke sammen om. Lærerne beskrev utprøvingen som en slags digital leirskole, hvor de i ettertid hadde felles opplevelser og referanser de kunne bruke i undervisningen. Et godt eksempel på dette var prosjektets første dag, hvor samfunnsfaglæreren hadde planlagt en tematisk fagsløyfe under gruppeoppgaven «bygg et hjem på gruppas område ved hjelp av ressursene dere har tilgjengelig». Lærerne hadde designet gruppenes områder for at det skulle bli konflikt om ressurser. Etter kort tid begynte elevene å krangle om hvem som hadde rettigheter på ulike grenseområder, som igjen førte til at elevene på egen hånd laget lover for hvordan man skulle oppføre seg i Minecraft. Læreren kunne dermed hoppe over første kapittel i samfunnsfagboka, som handlet om samfunn, lover og regler.



Didaktisk gull for lærerne

Den viktigste erfaringen fra utprøvingen handler om hvordan teknologien gir læreren nye muligheter for styring og kontroll, og hvordan dette lar seg koble med en ny, elevsentre